Sparebankenes sikringsfond har historikk tilbake til 1921 hvor sikringsordningen var et frivillig tilbud. Ordningen ble etablert ca. 100 år etter at den første sparebanken, Christiania Sparebank, ble åpnet i 1822. Obligatorisk sikringsfond ble opprettet for forretningsbankene i 1961 ved innføringen av Forretningsbankloven.

Nedenfor vises en kortfattet oversikt over historikken til banksikringsordningene i Norge.

1921
Sparebankenes sikringsfond blir opprettet som en frivillig ordning. Ordningen ble etablert ca. 100 år etter at den første sparebanken, Christiania Sparebank, ble åpnet i 1822.

1924
Lovfestet og obligatorisk sikringsfond for sparebankene blir opprettet i 1924. Ordningen får navnet Sikringsfondet for Sparebanker.

1932 
I 1930-årene hadde sparebankene økonomiske vanskeligheter og eksisterende sikringsfond var ikke tilstrekkelig som støtteordning.  Garantikassen for sparebanker blir opprettet i 1932. Garantikassen var et supplement for sikringsfondet. Hensikten var å stille garanti for lån eller støttetiltak som ble tilført sparebanker i vanskeligheter. I 1934 ble midlertidig lånefond for sparebankene opprettet.

Fra 1924-1939 var det mellom 8 og 43 banker som årlig fikk støtte av sikringsfondet. De fleste støttetiltakene ble gitt i perioden 1932-37.

1938
Frivillig garantifond for forretningsbanker blir opprettet.

1957-1958 
Garantifondet for forretningsbanker endrer navn til Norske Forretningsbankers Garantifond. Ordningen er fortsatt frivillig.

Penge- og Bankkomitéen innstiller i 1958 et forslag om obligatorisk sikringsfond også for forretningsbanker for å bygge opp under tilliten til norske forretningsbanker.

1961
Obligatoriske sikringsfondsordninger for både sparebanker og forretningsbanker ved innføringen av henholdsvis sparebankloven og forretningsbankloven i 1961.

Forretningsbankenes sikringsfond blir opprettet. Samtidig blir Sparebankenes sikringsfond opprettet ved en sammenslutning av Sikringsfondet for sparebanker, opprettet 1924, og Garantikassen for sparebanker, opprettet 1932. Formålet med sikringsfondene er å støtte medlemsbankenes virksomhet og sikre at de oppfyller sine forpliktelser ovenfor innskyterne.

1988-1991
Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond ga 7,9, milliarder kroner i støtte og egenkapitalinnskudd i kriserammede banker i perioden 1988-1991. Totalt var det i overkant av 20 banker som fikk støtte av de to sikringsfondene. Norion Bank var eneste bank som ble satt under offentlig administrasjon og avviklet som følge av krisen.

1991
Statens banksikringsfond blir opprettet. Som følge av krisen var det lite midler igjen i de etablerte sikringsfondene og de representerte ikke lenger en troverdig beskyttelse for innskyterne. I tillegg til et statlig banksikringsfond blir også Statens Bankinvesteringsfond opprettet. Fondene ble opprettet for å skape tillit til banknæringen og ble administrert fra Norges Bank.

Gjennom Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond overtok staten aksjene i landets tre største forretningsbanker Den Norske Bank, Fokus Bank og Kreditkassen.

1996
Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon av finansinstitusjoner blir vedtatt. Det er fortsatt to sikringsfond, men det vedtas en særlov om sikringsordninger og offentlig administrasjon av finansinstitusjoner. 

2002
Statens banksikringsfond blir avviklet.

2004
Bankenes sikringsfond blir til ved at Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond blir slått sammen som følge av en lovendring 1. juli 2004. Det er nå et felles sikringsfond for forretningsbanker og sparebanker.

2008 
Den norske filialen av islandske Kaupthing Bank ble av Kredittilsynet vurdert til ikke å være i stand til å tilbakebetale innskudd. Dette innebar at innskuddsgarantien fra Bankenes sikringsfond ble utløst. Totalt ble om lag 1,1 milliarder kroner utbetalt til innskyterne i banken.

Glitnir Bank ASA mottok likviditetsstøtte fra Bankenes sikringsfond. Banken mottok lån med ramme på 5 milliarder kroner. Glitnir Bank ASA blir overtatt av en sammenslutning av SpareBank 1 banker høsten 2008.

Bankenes sikringsfond ble medlem av European Forum of Deposit Insurers (EFDI).

2014
Bankenes sikringsfond ble medlem av International Association of Deposit Insurers (IADI).

2018-2020
23. mars 2018 besluttet Stortinget å endre regelverket  om innskuddsgarantien. Bakgrunnen for det nye regelverket var et revidert EU-direktiv (Deposit Guarantee Schemes Directive, DGSD) og påfølgende endringer i finansforetakslovens bestemmelser om innskuddsgarantien. Formålet med endringene er å harmonisere regelverket på tvers av landegrenser og styrke forbrukerbeskyttelsen. Endringen trådte i kraft 1. januar 2019.

Finansdepartementet oppnevnte 20. desember 2018 nye medlemmer til styret i Bankene sikringsfond, gjeldende fra 1. januar 2019.

16. januar 2020 tilsatte styret i Bankenes sikringsfond administrerende direktør.

2021

Finansdepartementet vedtok 23. juni avvikling av Optin Bank ASA under offentlig administrasjon. Optin Bank startet sin bankvirksomhet i 2017, hovedsakelig rettet mot forbrukslånsmarkedet. Banken var medlem i innskuddsgarantiordningen, og beslutningen om avvikling utløste garantien tilsvarende 270 millioner kroner i garanterte innskudd. Innskuddsgarantiordningen administreres av Bankenes sikringsfond, og vår lovpålagte oppgave er å gjøre garanterte innskudd tilgjengelige for kundene innen syv arbeidsdager etter at innskuddene ble utilgjengelige. Via vår digitale utbetalingsløsning gjorde vi innskuddene tilgjengelige for innskuddskundene fire arbeidsdager etter avviklingsvedtaket, godt innenfor syvdagersfristen.


Kilder: NOU 1995: nr. 25. Lov om sparebanker og lov om forretningsbanker (lovene er opphevet og ble erstattet med finansforetaksloven fra 1. januar 2016). Forandring og forankring. Sparebankene i Norge 1822-2014. Lars Thue. Universitetsforlaget.