Bakgrunn
Etter finanskrisen i 2008 utarbeidet EU et nytt regelverk for håndtering av banker i krise som skulle være mer enhetlig og effektivt på tvers av EU-landenes grenser. Målet var å få en ryddigere håndtering av banker i krise, bevare statsfinansene, unngå bruk av skattebetalernes penger og sørge for å beskytte garanterte innskudd. Det vesentligste innholdet i innskuddsgarantidirektivet og krisehåndteringsdirektivet ble tatt inn i finansforetaksloven med virkning fra 1. januar 2019. En av de viktigste endringene, sett fra innskuddsgarantiordningenes perspektiv, var en endring av kreditorhierarkiet. Kunder med garanterte innskudd fikk prioritet foran blant annet alminnelig usikret gjeld, som for eksempel obligasjonslån og store innskudd. Dersom en bank må avvikles og Bankenes sikringsfond utbetaler garanterte innskudd til kundene, «arver» vi denne prioriteten og får dermed alt eller store deler av beløpet tilbake fra boet. 

Forslag til nytt regelverk
Ifølge EU-kommisjonen har EUs krisehåndteringsregler ikke fungert etter hensikten for små og mellomstore banker, som i stor grad finansierer seg med innskudd. Slike banker mangler ofte tilgang til markedsfinansiering (MREL-kapital) som kan nedskrives eller konverteres til egenkapital ved en krisehåndtering. I praksis har dette og enkelte andre forhold skapt insentiver for nasjonale myndigheter til å håndtere små og mellomstore banker innenfor nasjonale rammeverk i stedet for i det felles europeiske regelverket for krisehåndtering.

Kommisjonen foreslår at flere banker skal kunne håndteres i et felles europeisk regelverk. For å skaffe finansiering til en slik krisehåndtering av mindre og mellomstore banker foreslår kommisjonen at innskuddsgarantiordningen skal kunne bidra med et større beløp enn i dag.

For å oppnå dette foreslås blant annet endringer i kreditorhierarkiet slik at alle innskudd, både garanterte og ikke garanterte, skal ha samme prioritet. Sett i en norsk sammenheng er det Bankenes sikringsfonds vurdering at forslaget søker å løse et problem som i liten grad er til stede i Norge. Det er grunn til å tro at norske banker har tilgang til markedet for MREL-kapital, også dersom flere banker skal inn under krisehåndteringsregimet. Etter Bankenes sikringsfond vurdering er derfor nytteverdien av forslaget begrenset i Norge.

Videre arbeid
Høringsfristen gikk ut tidligere i høst, og det er nå drøftelser mellom de tre partene EU-Kommisjonen, EU-Parlamentet og EU-Rådet. Målet er å komme til enighet innen første kvartal 2024. Det kan ta tid før det nye EU-regelverket blir gjeldende for Norge, da det mest sannsynlig må gjennom en høringsprosess også her.

Bankenes sikringsfond følger arbeidet tett. Vårt høringssvar til EU-kommisjonens forslag kan du lese her. Vi har også orientert om forslaget både til bankene og det øvrige finansmarkedet, blant annet på vår egen høstkonferanse og på Finans Norges kapitalkravseminar i november. Ta kontakt dersom du har spørsmål om regelverksutviklingen.