Bankene har over tid bygd opp innskuddsgarantifondet. I dag er fondet på over 20 milliarder kroner og finansforetaksloven krever at bankene hvert år betaler inn penger til fondet. Fondet er plassert i norske og internasjonale obligasjoner med svært lav risiko og høy likviditet.

Men hvordan kan dette være nok, når summen av garanterte innskudd i bankene er vesentlig større enn dette? Skulle det være behov for enda mer penger har Bankenes sikringsfond adgang til å låne ytterligere. Bankenes sikringsfond har i tillegg mulighet til å kalle inn ekstra bidrag fra bankene.

Ved en utbetaling vil Bankenes sikringsfond få et krav på banken, og det kan fortsatt være betydelige verdier igjen i banken. Dette kravet skal dekkes før alle andre usikrede långivere og bankens aksjonærer. Det betyr at Bankenes sikringsfond vil få tilbake alt eller store deler av utlegget – og vi kan dermed fylle opp innskuddsgarantifondet igjen.

Selv om vi har god dekning for vårt krav, kan det ta tid å avvikle banken. Bankenes sikringsfond kan motta hel eller delvis dekning så snart boet har midler til betaling. Dette vil redusere tiden frem til vi får penger tilbake, som det gjorde etter utbetalingen av de garanterte innskuddene i Optin Bank ASA i 2021.

Dersom konsekvensen ved å avvikle banken er for stor, vil myndighetene i stedet kunne velge å gjennomføre det som i finansforetaksloven kalles å krisehåndtere banken. I en slik situasjon vil garanterte innskudd kunne være tilgengelig for kunden i banken som før og uten at Bankenes sikringsfond har behov for midler til å utbetale innskuddene.