Stortinget vedtok i mars 2018 et nytt regelverk for krisehåndtering av banker. Med de nye reglene i finansforetakslovens kapittel 20 kan myndighetene opprettholde samfunnsviktige funksjoner i en bank uten å belaste skattebetalerne. Lovendringene har bakgrunn i tilpasning til EUs krisehåndteringsdirektiv. Regelverket gjelder også for kredittforetak og verdipapirforetak som er omfattet av minstekravet til startkapital i verdipapirhandelloven, samt morselskap i finansielle konsern som omfatter slike foretak.

Bakgrunn

Under den internasjonale finanskrisen i 2008 ble flere kriserammede europeiske banker tilført statlige midler for å kunne fortsette sin virksomhet. Krisehåndteringsdirektivet er utformet slik at det i fremtiden er investorene og ikke skattebetalerne som skal bære tapene når en bank får finansielle problemer.

Krisehåndtering eller avvikling

Dersom en bank blir kriserammet kan myndighetene enten beslutte å avvikle virksomheten eller krisehåndtere banken, slik at samfunnsviktige deler av driften opprettholdes. En viktig faktor i vurderingen er om en eventuell avvikling av banken vil utgjøre en trussel mot finansiell stabilitet.

Nye metoder for krisehåndtering

Lovendringene innebærer at myndighetene har et mer finmasket system med flere metoder for håndtering av kriserammede banker. En sentral metode i det nye regelverket er intern oppkapitalisering, også kalt «bail-in». Ved en intern oppkapitalisering vil bankens tap fordeles etter tilsvarende prinsipper som ved en konkurs. Dette innebærer at ansvarlig kapital og visse typer gjeld nedskrives så langt det trengs for å dekke tap, og deretter konverteres til ny egenkapital slik at bankens finansielle stilling gjenopprettes. Garanterte innskudd er unntatt fra nedskrivning.

Etablering av krisetiltaksfond

Endringene i finansforetaksloven inkluderer også opprettelsen av et nytt fond som skal benyttes til å finansiere fremtidige krisehåndteringstiltak. Krisetiltaksfondet skal disponeres av Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet, mens Bankenes sikringsfond skal ha ansvaret for administrasjon og forvaltningen. Fondet vil ved etablering få tilført 55 prosent av midlene i dagens Bankenes sikringsfond. Videre oppbygging av fondet vil skje gjennom bidragsbetalinger fra banker og kredittforetak. Størrelsen på bidragene beregnes ved hjelp av en risikobasert modell og avhenger blant annet av institusjonens størrelse, kompleksitet og forretningsmodell. Store og komplekse banker vil på grunn av sin betydning for finansiell stabilitet få størst bidragsbelastning.