Sikringsfondet – formål og virksomhet
Sikringsfondet ble opprettet ved at Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond ble slått sammen ved lovendring som trådte i kraft 01.07.04. Virksomheten til sikringsfondet reguleres nå av finansforetaksloven som trådte i kraft 01.01.16, og som erstatter tidligere lov om sikringsordninger av 6. desember 1996 nr. 75 (banksikringsloven).

Alle banker med hovedsete i Norge skal være medlem av sikringsfondet. I tillegg kan departementet bestemme at andre finansforetak med norsk hovedkontor skal være medlem av sikringsfondet. Sikringsfondet hadde 125 medlemmer med norsk hovedkontor pr. 31.12.15. Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial i Norge, har rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen dersom innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland ikke kan anses å gi filialens innskytere like god dekning som følger av loven her. Medlemskapet skal godkjennes av Finanstilsynet. Sikringsfondet hadde 6 filialmedlemmer pr. 31.12.15.

Sikringsfondet har som formål å sikre innskuddene i medlemsbankene slik at innskudd på inntil to millioner kroner pr. innskyter pr. bank er garantert. Fondet er et eget rettssubjekt. Ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del av fondet. Konkurs eller akkordforhandlinger kan ikke åpnes i fondet. 

Sikringsfondets viktigste oppgave er å kunne håndtere situasjoner der en eller flere banker får problemer med å innfri sine forpliktelser. Som forberedelse til dette scenarioet utarbeides og vedlikeholdes beredskapsplaner. 

Innskuddsgarantiordningen er en viktig del av finansmarkedsreguleringen og bidrar til trygghet for innskyterne, samt stabil finansiering for bankene. For filialmedlemmer med en hjemlandsgaranti på EUR 100 000 pr. innskyter, dekker sikringsfondet pr. i dag det overskytende beløp opptil 2 millioner kroner. Totale garanterte innskudd utgjorde 1 141 milliarder kroner pr. 30.09.15. 

For å kunne møte en eventuell krisesituasjon, har sikringsfondet over tid bygget opp betydelige midler. Pr. 31.12.15 var egenkapitalen i fondet 30,5 milliarder kroner, noe som utgjorde 2,66 prosent av de totale garanterte innskudd pr. 30.09.15. Sikringsfondets ansvarlige kapital er definert i § 19-5 i finansforetaksloven og skal til enhver tid minst være lik summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for de institusjoner som er medlemmer. For filialmedlemmer teller kun garanterte innskudd med i beregningen. Bankenes sikringsfond oppfyller lovens krav til størrelse med en overdekning pr. 31.12.15 på 3,6 milliarder kroner. 

Sikringsfondet har to enheter; enhet for analyse og kontroll av banker, kriseberedskap og krisehåndtering og enhet for kontroll og oppfølging av forvaltningen (Mid Office). 

Førstnevnte enhet har ansvaret for å utvikle og vedlikeholde rutiner for kriseberedskap, herunder utvikle alternative utbetalingsløsninger, samt gjennomføre periodiske beredskapsøvelser. Videre står enheten for administrasjon av fondet, herunder beregning og innkreving av avgift fra medlemmene, samt opplysningsvirksomhet vedrørende innskuddsgarantiens dekningsområde. Mid Office har ansvar for å påse at styrets vedtatte forvaltningsstrategi og instrukser blir fulgt, følge opp ekstern indeksforvalter og depotbank, samt rapportere resultater og overholdelse av fastsatte rammer. 

Sikringsfondets resultater i 2015
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Sikringsfondets beholdning av verdipapirer og finansielle kontrakter vurderes som handelsportefølje og markedsverdi legges til grunn ved bokføring av beholdningene. Sikringsfondet hadde et overskudd på 1 954 millioner kroner i 2015, hvorav avgift fra medlemmene utgjorde 1 553 millioner kroner. Tilsvarende overskudd i 2014 var 2 133 millioner kroner. Årets overskudd legges til egenkapitalen. 

Forvaltningsresultat før omkostninger og honorarer ble på 436 millioner kroner, noe som representerer en tidsvektet avkastning på 1,5 prosent.

Andre driftsinntekter
Andre driftsinntekter utgjorde 1,8 millioner kroner i 2015, mot 1,2 millioner kroner i 2014. Inntektene var hovedsakelig fra renter av bankinnskudd og inntekter fra kurs- og konferansevirksomhet.

Driftskostnader
Samlede driftskostnader for 2015 utgjorde 37 millioner kroner, mot 39 millioner kroner i 2014. Både interne og eksterne kostnader har falt som følge av omleggingen til passiv forvaltning og at øvrig omorganisering nå er gjennomført. 

I henhold til kontantstrømoppstillingen i regnskapet har sikringsfondets likviditetssituasjon gjennom året vært tilfredsstillende. Forskjellen mellom årsresultat og likviditetsendring gjennom året skyldes primært reinvestering av avkastningen på investeringene.

Investeringsstrategi
Sikringsfondet investerer i aktiva med lav risiko og med nødvendig likviditet til å kunne overholde utbetalingsfristen på én uke som angitt i finansforetakslovens § 19-10. Som følge av dette, har fondet siden mars 2013 kun investert i utenlandske statsobligasjoner. Forvaltningen skal være indeksnær, og midlene i fondet forvaltes i dag eksternt av Legal & General Investment Management (LGIM). Obligasjonsindeksen består av likvide statsobligasjoner med løpetid fra 1 til 3 år som har kredittrating AA eller bedre.

Bank of New York Mellon (BNYM) er sikringsfondets globale depotbank. BNYM står også for uavhengig verdifastsettelse av sikringsfondets investeringer. Sikringsfondets Mid Office overvåker forvaltningen. Sikringsfondets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko Sikringsfondet er eksponert mot markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko gjennom investeringer i utenlandske statsobligasjoner. I samsvar med sikringsfondets formål stilles det høye krav til likviditet i verdipapirbeholdninger, og det er kun tillatt å investere i obligasjoner utstedt av stater med høy kredittkvalitet. Porteføljen er 100 prosent valutasikret. 

Krisehåndtering og kriseforebyggende tiltak
Sikringsfondet var ikke involvert i krisehåndtering i 2015.

Sikringsfondet har de siste årene økt sin oppmerksomhet på beredskap og krisehåndtering. Dette gjenspeiles i sikringsfondets ressursdisponering og økt oppmerksomhet på den operasjonelle risikoen i sikringsfondet. Ved rekruttering er det lagt vekt på analytisk og beredskapsmessig kompetanse. Effektivisering og digitalisering av prosesser er nødvendig for å tilpasse virksomheten til de endringer som følger av innskuddsgaranti- og krisehåndteringsdirektivet i EU og fremtidig nytt lovverk for sikringsfondet.

Sikringsfondet utvikler og vedlikeholder beredskapsrutiner kontinuerlig gjennom året. Det er i 2014 og 2015 gjennomført et prosjekt knyttet til utvikling, effektivisering og digitalisering av utbetalingsprosedyrene ved bruk av BankID for å legitimere kundene. Dette skal sikre at utbetaling til kunder ved en eventuell krise i en eller flere banker skjer innenfor tidsfristen på én uke. Finanstilsynet har i samarbeid med sikringsfondet i 2015 gjennomført et tilsyn med fire banker knyttet til etterlevelse av «forskrift om krav til innretning av datasystemer for medlemmer av sikringsfondet». Kravene som er nedfelt i forskriften, skal sørge for at bankene i en eventuell krise skal oversende kvalitetssikrede data filer til sikringsfondet som grunnlag for utbetaling av garanterte innskudd. Sikringsfondet utga i mai 2015 en veiledning til forskriften med utfyllende kommentarer til forskriftens krav. Veiledningen til forskriften, samt Finanstilsynets omtale av forskrift og veiledning i siste risiko- og sårbarhetsanalyse, har etter sikringsfondets vurdering bidratt til at årets resultat av tilsynet var bedre enn i 2014. 

Det ble i løpet av våren 2015 gjennomført en intern beredskapsøvelse i samarbeid med Finans Norge. Formålet var å øve på samarbeidet mellom sikringsfondet og støtteressurser i Finans Norge med særlig vekt på medie- og kundehåndtering ved en bankkrise. Øvelsen ga nyttige erfaringer til videreutvikling av kriseberedskapen. Sikringsfondet utarbeider løpende detaljerte bankanalyser basert på kvartalsvis rapportering fra medlemsbankene. Nøkkeltall og normtall blir distribuert til medlemsbankene og analytikere hvert kvartal. Det gjennomføres også besøk hos utsatte banker. Utvalget er risikobasert og er konsentrert om de mest sårbare mindre bankene. Fem banker ble besøkt i 2015.

IMF vurderte i 2015 Norges finansielle system og foreslo tiltak som kan bidra til et mer robust finansielt system nasjonalt og internasjonalt, herunder forslag som berører sikringsfondet. Som en del av vurderingen ble det arrangert et møte mellom IMFs representanter og sikringsfondet. IMFs rapport forelå 09.09.15. 

Nye rammebetingelser for sikringsfondsordningen og krisehåndtering i EU 
EUs innskuddsgarantidirektiv (DGSD) og krisehåndteringsdirektiv (BRRD) trådte i kraft 1. januar 2015. Begge direktiver er basert på at EBA (Det europeiske banktilsynet) er gitt overnasjonal kompetanse gjennom en forordning, noe som innebærer en konstitusjonell utfordring for enkelte land, herunder Norge. 

Det er foreslått at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) gis kompetanse til å treffe rettslig bindende vedtak mot nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner i Norge, Liechtenstein og Island. Når en avtale foreligger vil regjeringen utarbeide en egen proposisjon til Stortinget om saken. Forutsatt vedtakelse av proposisjonen med ¾ flertall, vil EBA-forordningen kunne tas inn i EØS-avtalen. Deretter vil både innskuddsgaranti- og kriseløsningsdirektivet kunne innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte. Det er fortsatt uklart når dette vil skje.

Innskuddsgarantidirektivet (DGSD)
Innskuddsgarantidekningen i EU er på EUR 100 000. Norge har tidligere arbeidet for å få tilpasninger i direktivteksten for å gjøre det mulig å beholde dekningsnivået på 2 millioner kroner pr. innskyter pr. bank. Det åpnes i direktivet for en overgangsperiode for sikringsordninger med garantibeløp over EUR 100 000 fram til utgangen av 2018 (i praksis bare aktuelt for Norge).

I henhold til direktivteksten skal medlemsstatene gjøre unntak for grensen på EUR 100 000 for en periode på inntil 12 måneder for midlertidig høye innskudd knyttet til enkelte spesielle livssituasjoner (giftemål, skilsmisse, invaliditet, alvorlig sykdom og lignende) og innskudd knyttet til eiendomstransaksjoner. Det er så langt ikke avklart hvordan Norge skal gjennomføre disse unntaksbestemmelsene i norsk lov. 

I EU innføres krav om forhåndsfinansierte nasjonale innskuddsgarantifond på minst 0,8 % av garanterte innskudd. Det gis en overgangsperiode på 10 år før dette kravet må være oppfylt. Det norske innskudds garantifondet er godt over dette kravet allerede i dag.

Dersom en bank (filial) med hovedsete i et annet land får betalingsproblemer, vil innskuddsgarantiordningen i vertsstaten få ansvaret for å utbetale beløp til innskytere i filialen, slik at innskyteren i et land kun trenger å forholde seg til vertslandets ordning. Innskudd som utbetales på vegne av et annet lands ordning, finansieres på forhånd av hjemlandsordningen.

Banklovkommisjonen har fått i oppdrag å utarbeide forslag til lovregler som gjennomfører forventede EØS-regler som svarer til innskuddsgarantidirektivet i norsk rett.

Krisehåndteringsdirektivet (BRRD)
Formålet med direktivet er å gi banker og andre kredittinstitusjoner, samt myndighetene, et verktøy for å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Intensjonen bak krisehåndteringsdirektivet er å begrense kostnadene for skattebetalerne som følge av en krise i et foretak og unngå at en krise i et systemviktig foretak truer finansiell stabilitet. 

Direktivet legger vekt på at aksjonærer og kreditorer må bære sin andel av kostnadene når et foretak er i krise. Innskudd som dekkes av innskuddsgarantiordninger, skal normalt skjermes fra tap. 

Direktivet stiller krav om opprettelse av nasjonale krisehåndteringsmyndigheter og et kriseløsningsfond, som bl.a. kan anvendes til å garantere den fallerte bankens aktiva og forpliktelser og gi lån til den fallerte institusjonen. Kriseløsningsfondene skal minimum tilsvare 1 prosent av sikrede innskudd (innen ti år). Nasjonale myndigheter kan beslutte et høyere målnivå. For å nå målet, må institusjonene betale årlige avgifter til fondet. 

Banklovkommisjonen har fått i oppdrag å utarbeide forslag til lovregler som gjennomfører forventede EØS-regler som svarer til krisehåndteringsdirektivet i norsk rett, herunder å legge frem forslag på hvem som skal være krisehåndteringsmyndighet.

Sikringsfondsavgift 2016
Avgiften for 2016 er beregnet til 1 583 millioner kroner, noe som er en mindre økning fra beregnet avgift for 2015. Avgiften vil bli innkrevd i løpet av 1. kvartal 2016. 

Endringer i medlemsmassen
Sikringsfondet hadde 131 medlemmer ved utgangen av 2015, hvorav 125 med hovedsete i Norge og 6 filialmedlemmer. Dette er samme antall som ved utgangen av 2014.

Askim Sparebank og Spydeberg Sparebank fusjonerte 07.04.15. DNB Bank ASA endret status fra sparebank til forretningsbank da Sparebankstiftelsen solgte seg ned til under 10 % eierandel. Skandiabanken endret status fra et filialmedlem til et ordinært medlem 05.10.15. Monobank ASA ble etablert i 2015 og ble samtidig nytt ordinært medlem av sikringsfondet.

Høstkonferansen 2015
Den årlige Høstkonferansen ble avholdt på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen i perioden 21 til 22. september og samlet totalt 280 deltakere. Konferansen i 2015 var den 52. i rekken og hadde konsekvenser av de nye rammebetingelsene for bankene som hovedtema.

Utsikter
Sikringsfondets investeringsportefølje er i dag sammensatt av statsobligasjoner med høy kredittkvalitet og løpetid opp til tre år. Verdiutviklingen i porteføljen vil være betinget av utviklingen i dette markedssegmentet, som i stor grad påvirkes av sentralbankenes pengepolitikk. 

Det er moderate vekstforventninger i de regionene hvor sikringsfondet er investert. I eurosonen er Den europeiske sentralbanken (ECB) beredt til å iverksette ytterligere tiltak for å styrke veksten og bidra til økt inflasjon. Obligasjoner utstedt av land i eurosonen og med løpetider som inngår i sikringsfondets indeks, handles til negativ rente. I desember i fjor hevet sentralbanken i USA renten for første gang på ni år og avsluttet med det en sju år lang periode hvor renten har ligget nær null. Det økonomiske bildet er mer blandet enn i fjor høst. 

I og med at sikringsfondets investeringer er sikret i norske kroner, har det norske rentenivået betydning for fondets avkastning. Som følge av det kraftige oljepris fallet, har utsiktene for norsk økonomi blitt svekket, og rentene har falt. Sett under ett forventes det en positiv, men lav avkastning på sikringsfondets investeringer i 2016.

Administrative forhold
Styret i sikringsfondet har bestått av 6 menn og 1 kvinne. Forretningsfører i sikringsfondet er adm. direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer. Sikringsfondet er lokalisert i Hansteens gate 2 i Oslo. Admini strasjonen bestod ved årsskiftet av 11 ansatte, hvorav 6 er kvinner. Sikringsfondet har avtale om bedriftshelsetjeneste. Sykefraværet i 2015 var på 3,69 prosent. 

Sikringsfondet driver ikke virksomhet som påvirker det ytre miljø med støy eller utslipp, og arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker på arbeidsplassen.

Styret

Oslo, 1. mars 2016