Sikringsfondet – formål og virksomhet

Sikringsfondet ble opprettet ved at Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond ble slått sammen ved lovendring som trådte i kraft 01.07.04. Virksomheten til sikringsfondet reguleres av lov om sikringsordninger av 6. desember 1996 nr. 75.

Alle sparebanker og forretningsbanker med hovedsete i Norge skal være medlem av sikringsfondet. I tillegg kan Kongen bestemme at andre kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem. Fondet hadde 125 medlemmer med hovedsete i Norge pr. 31.12.14.

Kredittinstitusjoner med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial her i riket, har rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen dersom innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland ikke kan anses å gi filialens innskytere like god dekning som følger av loven her. Medlemskapet skal godkjennes av Finanstilsynet. Fondet hadde 7 filialmedlemmer pr. 31.12.14.

Sikringsfondet har som formål å sikre innskuddene i medlemsbankene slik at innskudd på inntil to millioner kroner pr. innskyter pr. bank er garantert, dersom et medlem ikke klarer å gjøre opp for seg.

Sikringsfondets viktigste oppgave er å kunne håndtere situasjoner der en eller flere banker får problemer med å innfri sine forpliktelser. Som forberedelse til dette scenariet utarbeides og vedlikeholdes beredskapsplaner.

Innskuddsgarantiordningen er en viktig del av finansmarkedsreguleringen og bidrar til trygghet for innskyterne og derigjennom til finansiell stabilitet. For filialmedlemmer med en hjemlandsgaranti på EUR 100 000 pr. innskyter, dekker sikringsfondet pr. d.d. det overskytende beløp inntil 2 millioner kroner. Totale garanterte innskudd utgjorde 1 030 milliarder kroner pr. 30.09.14.

Utvikling av sikringsfondsinstituttet er nødvendig for å sikre en hensiktsmessig ordning for kundene, bankene og samfunnet. Det innbefatter arbeid med rammebetingelser, vedtekter, samt møter og dialog med internasjonale fond. Sikringsfondet er medlem av European Forum of Deposit Insurers (EFDI). Formålet med EFDI er å bidra til stabiliteten av det finansielle system ved å fremme europeisk samarbeid mellom innskuddsgarantiordninger. Med det nye innskuddsgarantidirektivet følger krav om tettere samarbeid mellom nasjonale sikringsordninger. Sikringsfondet har deltatt på en rekke fora i EFDI regi i 2014, både generelle møter og arbeidsgruppemøter. Sikringsfondet ble medlem av International Associtation of Deposit Insurers (IADI) i 2014 for å sikre at fondet er med på viktige arenaer hvor sikringsfondsspørsmål drøftes på tvers av landegrensene og for å trekke på internasjonale erfaringer.

Ved lov av 14.12.12 nr. 84 ble det gjort endringer i banksikringsloven med formål om å styrke kapitalen i sikringsfondet ytterligere og å redusere utbetalingsfristen i innskuddsgarantiordningen. Endringene innebar at medlemsbankene må betale avgift til sikringsfondet hvert år, uavhengig av fondets størrelse. Sikringsfondets frist til å utbetale garanterte innskudd når en bank ikke er i stand til å gjøre opp for seg, ble redusert fra 3 måneder til én uke (5 virkedager).

For å kunne møte en eventuell krisesituasjon har sikringsfondet over tid bygget opp betydelige midler. Pr. 31.12.14 var egenkapitalen i fondet 28,6 milliarder kroner, noe som utgjorde 2,66 prosent av de totale garanterte innskudd.

Det er pr. utgangen av 2014 to enheter i fondet; enhet for analyse og kontroll av banker, kriseberedskap og krisehåndtering og enhet for kontroll og oppfølging av forvaltningen (Mid office). Førstnevnte enhet har ansvaret for å utvikle og vedlikeholde rutiner for kriseberedskap, herunder utvikle alternative utbetalingsløsninger, samt gjennomføre periodiske beredskaps- øvelser. Videre står enheten for administrasjon av fondet, herunder beregning og innkreving av avgift fra medlemmene, samt opplysningsvirksomhet vedrørende innskuddsgarantiens dekningsområde. Mid office har ansvar for å påse at styrets vedtatte forvaltningsstrategi og instrukser blir fulgt, følge opp ekstern indeksforvalter og depotbank, samt rapportere på resultater og fastsatte rammer.
 

Sikringsfondets resultater i 2014

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Sikringsfondets beholdning av verdipapirer og finansielle kontrakter vurderes som handelsportefølje og markedsverdi legges til grunn ved bokføring av beholdningene.

Sikringsfondet bokførte et overskudd på 2 133 millioner kroner i 2014, hvorav avgift fra medlemmene utgjorde 1 518 millioner kroner. Tilsvarende overskudd i 2013 var 2 122 millioner kroner. Årets overskudd legges til egenkapitalen.

Forvaltningsresultat før omkostninger og honorarer ble på 653 millioner kroner, noe som representerer en tidsvektet avkastning på 2,4 prosent.
 

Andre driftsinntekter

Andre driftsinntekter utgjorde 1,2 millioner kroner i 2014 mot 1,3 millioner kroner i 2013. Inntektene var hovedsakelig fra renter av bankinnskudd, erstatninger etter søksmål og kursvirksomhet.
 

Driftskostnader

Samlede driftskostnader for 2014 utgjorde 39 millioner kroner mot 52 millioner kroner i 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak overgangen fra aktiv forvaltning til passiv forvaltning med kun én ekstern indeksforvalter. Som følge av denne omleggingen har både interne og eksterne kostnader knyttet til forvaltning blitt vesentlig redusert.

I henhold til kontantstrømoppstillingen i regnskapet har sikringsfondets likviditetssituasjon gjennom året vært tilfredsstillende. Forskjell mellom årsresultat og likviditetsendring gjennom året skyldes primært reinvestering av avkastning på investeringene.
 

Investeringsstrategi

Sikringsfondet investerer i aktiva med lav risiko og med nødvendig likviditet til å kunne overholde utbetalingsfristen på én uke som angitt i banksikringslovens § 2-11. Som følge av dette, har fondet siden mars 2013 vært 100 prosent investert i utenlandske statsobligasjoner.

Forvaltningen skal være indeksnær, og midlene i fondet forvaltes i dag eksternt av Legal & General Investment Management (LGIM). Obligasjonsindeksen består av likvide statsobligasjoner med løpetid fra 1 til 3 år som har kredittrating AA eller bedre.

Bank of New York Mellon (BNYM) er sikringsfondets globale depotbank. BNYM står også for uavhengig verdifastsettelse av sikringsfondets investeringer. Sikringsfondets enhet for kontroll og oppfølging av forvaltningen overvåker forvaltningen.
 

Sikringsfondets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko

Sikringsfondet er eksponert mot markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko gjennom investeringer i utenlandske statsobligasjoner. I samsvar med sikringsfondets formål stilles det høye krav til likviditet i verdipapirbeholdninger, og det er kun tillatt å investere i obligasjoner utstedt av land med høy kredittkvalitet. Porteføljen er 100 prosent valutasikret.

Krisehåndtering og kriseforebyggende tiltak

Sikringsfondet var ikke involvert i krisehåndtering i 2014.

Sikringsfondet har gradvis økt sitt fokus på kriseforberedelse og beredskap, noe som gjenspeiles i sikringsfondets ressursdisponering. Det er blant annet tilført kompetanse på området gjennom rekruttering. Dette har resultert i en effektivisering av prosesser ved økt datastøtte og digitalisering av prosesser. Endringen har vært nødvendig for å tilpasse virksomheten til endringer i banksikringsloven pr. 01.01.13 og de to nye EU-direktivene som ble vedtatt i 2014 (BRR- og DGS-direktivene).

Som en del av sikringsfondets beredskapstiltak utarbeides/vedlikeholdes beredskapsrutiner. Det er i 2014 gjennomført et prosjekt knyttet til utvikling og effektivisering av utbetalingsprosedyrene ved bruk av BankID for å legitimere kundene. Dette for å sikre at utbetaling til kunder ved en eventuell krise i en eller flere banker skjer innenfor tidsfristen på én uke. I samarbeid med Finanstilsynet ble det i 2014 gjennomført en øvelse med fire banker knyttet til etterlevelse av «forskrift om krav til innretning av datasystemer for medlemmer av sikringsfondet (FOR-2008-09-22-1080). Kravene som er nedfelt i forskriften, skal sørge for at bankene i en eventuell krise skal oversende kvalitetssikrede datafiler til sikringsfondet som grunnlag for utbetaling av garanterte innskudd. Videre gjennomføres detaljerte bankanalyser og bankbesøk gjennom året. Besøkene er konsentrert om de mest sårbare bankene. 6 banker ble besøkt i 2014.
 

Nye rammebetingelser for sikringsfondsordningen og krisehåndtering i EU

Innskuddsgarantidirektivet (DGSD) – og krisehåndteringsdirektivet (BRRD) ble vedtatt av Europaparlamentet 15. april og Rådet 6. mai 2014. Begge direktivene ble publisert i Official Journal den 12.06.14. Begge direktiver er basert på overnasjonal myndighetsutøvelse gjennom EBA (det europeiske banktilsynet).

Etter at finansministrene i EØS EFTA og EU i fjor høst kom til enighet om prinsippene for å tilpasse forordningene om de tre europeiske finanstilsynsmyndighetene til EØS, pågår det forhandlinger mellom EØS EFTA-landene og EU om vilkårene for å innarbeide disse forordningene i EØS-avtalen. I påvente av at dette arbeidet ferdigstilles, er det foreløpig uklart når innskuddsgaranti- og kriseløsningsdirektivet vil innlemmes i EØS-avtalen.
 

Innskuddsgarantidirektivet (DGSD)

I EU er innskuddsgarantidekningen på 100 000 euro. Norge har arbeidet for å få tilpasninger i direktivteksten for å gjøre det mulig å beholde dekningsnivået på 2 millioner kroner pr. innskyter pr. bank. Slik direktivteksten nå foreligger, vil Norge ikke på varig basis kunne videreføre et dekningsnivå som er høyere enn EU-grensen. Det åpnes i direktivet for en overgangsperiode for sikringsordninger med garantibeløp over 100 000 euro (fram til utgangen av 2018).

I følge direktivteksten skal særskilte innskudd over 100 000 euro (for eksempel innskudd i forbindelse med private eiendomstransaksjoner og spesielle livshendelser som ekteskapsinngåelse, skilsmisse, pensjonering, oppsigelse, invaliditet mv.) være beskyttet. Det åpnes også for at medlemsland kan opprettholde eller innføre ordninger som beskytter pensjonsmidler ut over 100 000 euro. Det er så langt ikke avklart hvorvidt Norge skal implementere disse unntaksbestemmelsene.

Kretsen av innskytere som omfattes av dekningen etter det nye EU-direktivet, samsvarer godt med det som følger av dagens norske lov. Alle personer og bedrifter utenfor finansiell sektor er omfattet, mens alle finansbedrifter unntas fra dekning. En viktig forskjell er likevel at offentlige myndigheter, herunder kommuner, også unntas fra dekningen.

Innskuddsgarantifondet skal iht. direktivet bygges opp med årlige innbetalinger slik at det minst tilsvarer 0,8 prosent av garanterte innskudd innen ti år etter at direktivet har trådt i kraft.

Direktivet åpner opp for at innskuddsgarantifondet kan benyttes til tidlig intervenering, dersom dette ventes å gi lavere kostnader for fondet enn å kompensere innskyterne i tilfelle en bank settes under offentlig administrasjon (normal konkurs). Dette er mye likt med dagens norske regelverk.
 

Krisehåndteringsdirektivet (BRRD)

Intensjonen bak krisehåndteringsdirektivet er å sørge for at banker kan avvikles uten at finansiell stabilitet trues, samtidig som sikrede innskudd og offentlige midler (skattebetalere) beskyttes, og bankfunksjoner som oppfattes å være samfunnskritiske blir videreført. Det er bankens investorer og kreditorer, både aksjonærer, obligasjonseiere og store innskytere, som først og fremst skal bære eventuelle tap ved restrukturering og rekapitalisering, eventuelt avvikling. Sentralt i direktivet er prinsippet om bail-in av bankens gjeld. Dette innebærer at relevante myndigheter kan konvertere deler av gjeldspostene til egenkapital etter nærmere retningslinjer og/eller nedskrive deler av bankens forpliktelser når en bank kommer i finansielle problemer. Bail-in kan benyttes som et virkemiddel både ved avvikling og ved rekapitalisering av en bank. Det skal innføres et prinsipp om innskyterpreferanse, som gjøres gjeldende enten banken restruktureres eller avvikles etter ordinær insolvensbehandling, slik at garanterte innskudd (og innskuddsgarantiordningen) får første prioritet. Øvrige innskudd fra ordinære kunder gis annen prioritet, og alle andre usikrede kreditorer kommer på tredje plass, foran ansvarlige lån etc. Introduksjonen av bail-in og innskyterpreferanse vil ventelig ha konsekvenser for bankers finansieringskostnader, valg av kapitalstruktur, strategi for overføring til boligkredittselskaper, innskuddsmarginer og tilgangen på store innskuddskunder mv.

Direktivet stiller krav om opprettelse av nasjonale krisehåndteringsmyndigheter og et kriseløsningsfond, som bl.a. skal anvendes til å garantere den fallerte bankens aktiva og forpliktelser og gi lån til den fallerte institusjonen. Kriseløsningsfondene skal minimum tilsvare 1 prosent av sikrede innskudd (innen ti år). Nasjonale myndigheter kan beslutte å sette et høyere målnivå. For å nå målet må institusjonene betale årlige avgifter til fondet. Avgiften skal beregnes på bakgrunn av institusjonens forpliktelser (eksklusiv ansvarlig kapital og sikrede innskudd), justert for institusjonens risikoprofil. Det åpnes for at 30 prosent av bidragene kan være i form av betalingsforpliktelser.
 

Sikringsfondsavgift 2015

Etter endring av banksikringslovens § 2-7, første ledd skal bankene som er medlem av sikringsfondet betale avgift til sikringsfondet hvert år.

Avgiften for 2015 er beregnet til 1 540 millioner kroner, noe som er en liten økning fra beregnet avgift for 2014. Avgiften vil bli innkrevd i løpet av 2. halvår 2015.
 

Endringer i medlemsmassen

Sikringsfondet hadde 132 medlemmer ved utgangen av 2014, hvorav 125 med hovedsete i Norge og 7 filialmedlemmer. Dette er en nedgang på 1 medlem fra forrige årsskifte.

Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør fusjonerte 01.01.14. OBOS ble slettet som medlem 07.07.14, da all innskuddsaktivitet ble overført til OBOS-banken AS (eksisterende medlem).

Komplett Bank ASA ble etablert i 2014 og ble samtidig nytt medlem av sikringsfondet.
 

Høstkonferansen 2014

Den årlige Høstkonferansen ble avholdt på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen i perioden 8. til 9. september og samlet totalt 285 deltakere som er ny deltagerrekord. Konferansen i 2014 var den femtiførste i rekken og hadde hovedfokus på konsekvenser av de nye rammebetingelsene for bankene.
 

Utsikter

Sikringsfondets investeringsportefølje er i dag sammensatt av statsobligasjoner med høy kredittkvalitet og løpetid opp til tre år. Verdiutviklingen i porteføljen vil være betinget av utviklingen i dette markedssegmentet, som i stor grad påvirkes av sentralbankenes pengepolitikk.

Det er ventet at den globale veksten vil ta seg noe opp i 2015. Det er imidlertid store forskjeller i vekstforventningene mellom de ulike regionene hvor sikringsfondet er investert. Størst forskjell er det mellom forventningene til vekst i USA og i landene i eurosonen. I USA forventes det at man etter hvert vil kunne se en normalisering av pengepolitikken og dermed utsikter til økte renter. Forventninger om lav vekst og lav inflasjon i eurosonen har ført til ytterligere tiltak fra den europeiske sentralbanken. Programmet for oppkjøp av statsobligasjoner som ble lansert av sentralbanken i januar 2015, har resultert i et videre rentefall, og en økende andel av eurosonens statsgjeld handles nå til negativ rente.

I og med at sikringsfondets investeringer er sikret i norske kroner har det norske rentenivået betydning for fondets avkastning. Som følge av den senere tids oljeprisfall, har utsiktene for norsk økonomi blitt svekket, og rentene har falt. Sett under ett forventes det en positiv, men lav avkastning på sikringsfondets investeringer i 2015.
 

Administrative forhold

Styret i sikringsfondet har bestått av seks menn og 1 kvinne. Styret er bevisst på de samfunnsmessige forventninger om tiltak for å fremme likestilling i styre og ledelse.

Forretningsfører i sikringsfondet er adm. direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer. Sikringsfondet er lokalisert i Hansteens gate 2 i Oslo. Administrasjonen bestod ved årsskiftet av 12 ansatte hvorav 8 er kvinner.

Sikringsfondet har avtale om bedriftshelsetjeneste. Sykefraværet i 2014 var på 20 dager, eller 0,71 prosent.

Sikringsfondet driver ikke virksomhet som påvirker det ytre miljø ved støy eller utslipp, og arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker på arbeidsplassen.

Styret 

Oslo, 5. mars 2015