Mot slutten av 2014 snudde stemningsbildet i norsk økonomi etter at oljeprisen falt sterkt fra rundt 110 til ned mot 50 USD pr. fat. Bak reduksjonen ligger flere faktorer, som svake vekstutsikter i både europeisk og kinesisk økonomi, økt tilbud av olje gjennom amerikansk skiferoljeproduksjon og derigjennom redusert frykt for at sanksjonene mellom Russland og Vesten skal bidra til redusert tilgang på olje.

Frykten for at den lave oljeprisen skulle gi ringvirkninger i norsk økonomi og dermed redusert vekst fremover, bidro til at Norges Bank i desember satte styringsrenten ned til rekordlave 1,25 prosent. Sentralbanken har i denne forbindelse lagt vekt på å motvirke faren for en markert nedgang i norsk økonomi, selv om en lavere rente vil kunne bidra til at boligpriser og husholdningenes gjeld fortsetter å vokse raskere enn husholdningenes inntekter.

Til tross for at sentrale stemningsindikatorer har vist svakere utvikling, har dette foreløpig ikke slått vesentlig ut i den realøkonomiske utviklingen. Aktiviteten har holdt seg oppe og ledigheten har holdt seg lav. På den annen side er situasjonen mer labil enn på lenge, og det må forventes å få betydning for bankene dersom situasjonen rundt oljemarkedet slår ut i vedvarende lavere aktivitet og økt ledighet. Det er en bekymring for at dette, sammen med det fortsatt sterke presset i boligmarkedet, kan slå ut i redusert etterspørsel fra husholdningene.

Det siste året har det vært stor oppmerksomhet om konkurransen i bankmarkedet. Utgangspunktet var at bankene etablerte tiltak for å styrke inntjeningen som et ledd i å styrke egenkapitalen for å møte nye kapitalkrav. Dette skjedde både gjennom økte inntekter og reduserte kostnader, samtidig som tapene fortsatt har vært svært lave. Det ble da hevdet at konkurransen i bankmarkedet ikke fungerte særlig godt, og det ble fra myndighetshold iverksatt analyser og tiltak for å bedre konkurransen. Konkurransetilsynet er nå i ferd med å gjennomføre en analyse av konkurransesituasjonen i boliglånsmarkedet og vil deretter se nærmere på markedet for små og mellomstore bedrifter. Etter hvert som bankene har kommet langt i arbeidet med å imøtekomme de nye kapitalkravene, har marginpresset og konkurransen forsterket seg ytterligere.

Samlet sett viser bankenes resultater en fortsatt god utvikling i 2014. Hovedårsaken til den gode utviklingen er høyere netto renteinntekter (reduserte kostnader på markedsfinansieringen har i stor grad bidratt til dette). Lav vekst på kostnadssiden og fortsatt lave tap har også bidratt til den gode utviklingen. Enkelte banker har i tillegg hatt betydelige gevinster på salg av Nets Holding i 2014.

Finansiell stabilitet støttes av solide banker og sikringsfondets egenkapital, som utgjør 28,6 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Dette utgjør 2,66 prosent av de garanterte innskuddene. Alle midler er plassert i meget sikre og likvide statsobligasjoner fordelt på stater med høy internasjonal rating.

Sikringsfondet har påbegynt et omfattende arbeid med å utvikle mer effektive utbetalingsløsninger for å utbetale garanterte innskudd innenfor fristen på én uke – i praksis 5 virkedager, i det tilfellet at en bank blir satt under administrasjon. Det har vært spesielt fokus på å etablere en utbetalingsløsning via portaler med et tilstrekkelig sikkerhets- og kapasitetsnivå. Dette arbeidet fortsetter i 2015.

Banklovkommisjonen har startet et omfattende arbeid med å implementere EUs krisehåndteringsog innskuddsgarantidirektiver i norsk lov. I denne sammenheng er det flere sentrale temaer som må avklares. For det første om man kan videreføre de systemer og strukturer som er etablert vedrørende kriseberedskap og utbetalingsløsninger for garanterte innskudd, som er bygget opp i sikringsfondet og på myndighetssiden. Dernest hvorvidt man kan benytte seg av allerede innbetalte midler til oppbygging av den nye fondsstrukturen.

Idar Kreutzer

Forretningsfører