Krisetiltaksfondet skal benyttes for å få gjennomført krisetiltak dersom et foretak blir kriserammet.  

Hvem skal betale bidrag?

Banker, kredittforetak og verdipapirforetak som er omfattet av minstekravet til startkapital i verdipapirhandelloven skal betale årlige bidrag til krisetiltaksfondet.  

Hvor mye skal betales totalt i årlige bidrag?

Det totale årlige bidraget til krisetiltaksfondet er i finansforetaksloven fastsatt til 1 promille av totale garanterte innskudd hos foretakene.

Hvor mye skal hvert enkelt foretak betale i årlige bidrag?

Det totale årlige bidraget skal fordeles på foretakene. Grunnlaget for årlige bidrag til krisetiltaksfondet er foretakenes andel av samlet gjeld fratrukket størrelsen på garanterte innskudd, samt en risikojustering basert på kompleksitet og risikoprofil.

Mindre foretak skal kun betale et terskelbidrag. Med mindre foretak menes foretak med forvaltningskapital under 1 mrd. euro, og hvor total gjeld fratrukket garanterte innskudd er under 300 mill. euro. Terskelbidraget er delt inn i seks ulike nivåer basert på gjeldsstørrelsen. Terskelbidragene vil normalt være lavere enn hva disse foretakene ville betalt dersom de inngikk i beregningen av risikojusterte fondsbidrag.

Beregningsmetoden er forklart i modelldokumentasjonen (PDF, 447KB).

Beregningsmetoden er fastsatt i EU-forordning 2015-63.

Hva er minimumsstørrelsen på krisetiltaksfondet?

Krisetiltaksfondet skal utgjøre et beløp som minst tilsvarer én prosent av samlede garanterte innskudd. Pr. 31.12.22 hadde krisetiltaksfondet likvide eiendeler som tilsvarte 1,63 prosent av garanterte innskudd. Dersom størrelsen på fondet skulle falle under minstekravet, kan årlige bidrag settes høyere enn 1 promille. Foretakene kan også bli ilagt tilleggsbidrag på inntil tre ganger ordinært årsbidrag dersom fondsmidlene ikke er tilstrekkelige til å dekke en pågående krisehåndtering.