Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner kan søke om medlemskap i sikringsfondet og vil da få tilleggsdekning ut over det som er sikret i hjemlandet. Kunder i filialmedlemsbanker er dermed også sikret for samme beløp som kunder i norske banker. Da Kaupthing Bank’s filial i Norge innstilte betalingene, valgte den norske stat å forskuttere den islandske innskuddsordningens forpliktelser.

Banksikringslovens garantibeløp er en minstegaranti som trer i kraft dersom en bank ikke kan oppfylle sine forpliktelser og blir satt under offentlig administrasjon. Bankenes sikringsfond kan i særlige tilfeller dekke beløp utover dette.

Bankenes sikringsfond kan også gi støtte ved å skyte inn kapital i en kriserammet bank, normalt etter at alle andre muligheter er forsøkt. Fondet vil i en slik krisesituasjon stå ovenfor valget mellom å gi støtte, eller å la være å gi støtte med den følge av at myndighetene kan beslutte å sette banken under offentlig administrasjon. Bestemmelsen om støttetiltak omfatter ikke filialer av utenlandske banker.

Støtte eller offentlig administrasjon
Når en bank ikke lenger kan oppfylle sine forpliktelser, vil den normalt undersøke om det finnes aktuelle løsninger. Det mest nærliggende vil være at aksjonærene skyter inn ny kapital eller at andre banker overtar den kriserammede banken. Det er mulig for myndighetene under visse forutsetninger å tvangsnedskrive aksjekapitalen eller grunnfondsbeviskapitalen.

Dersom det ikke er mulig å komme frem til frivillige løsninger, gir fondets vedtekter visse føringer for når støtte skal gis for å unngå offentlig administrasjon. Blant annet skal styret i sikringsfondet legge særlig vekt på hensynet til den alminnelige tillit til banksystemet samt hensynet til fondets økonomi. Herunder bør vurderes hvilke kostnader som vil være forbundet med bruk av støttetiltak sammenlignet med de kostnader som vil kunne påløpe hvis saken skulle ende med offentlig administrasjon og utbetaling etter innskuddsgarantien.

Fondets primære oppgave er å sikre de garanterte innskuddene. Dette gjøres best ved å anvende kostnadseffektive løsninger for banker i krise. Støttetiltak skal derfor i utgangspunktet bare vurderes når dette antas å bli rimeligere enn offentlig administrasjon. Hvorvidt fondet utover dette skal yte støtte for å bidra til den alminnelige tillit til banksystemet, bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Fondet kan bare gi støtte dersom fondets gjenværende kapital sammen med fremtidig avgiftsinnbetaling og garantiinnbetalinger fra medlemmene antas å være tilstrekkelig til å sikre fondets forpliktelser etter innskuddsgarantiordningen.

Fondet kan ikke uten Kongens samtykke stille garanti eller påta seg andre forpliktelser i anledning innskuddsgaranti utover lovbestemt garanti eller støttetiltak som til sammen utgjør mer enn to ganger fondets minstekapital. Tilsvarende begrensninger i låneadgangen gjør seg ikke gjeldende for låneopptak for å dekke den lovpliktige innskuddsgarantien.

Banksikringsloven gir en oversikt over mulige støttetiltak overfor banker som har fått likviditets- eller soliditetsproblemer. Sikringsfondet kan yte de fleste former for støtte. Det kan være

• Likviditetsstøtte
• garantier for lån eller oppfyllelse av andre forpliktelser,
• generell garanti for at banken oppfyller sine forpliktelser,
• overta aktiva fra banken, eller
• fondet kan også skyte inn egenkapital eller stille egenkapitalgaranti for at virksomheten kan fortsette eller avvikles.

Alle disse tiltakene ble anvendt under bankkrisen 1988 – 1992.

Vilkår for støtte
Etter vedtektene § 18-3 kan fondet kreve at en medlemsinstitusjon som mottar støtte fra fondet tar opp forhandlinger om sammenslutning med annen medlemsinstitusjon eller annen finansinstitusjon, eller at det gjennomføres endringer i medlemsinstitusjonens ledelse eller dens virksomhet. Et slikt krav om fusjon (eller andre strukturelle endringer) vil være naturlig hvis banken får støtte. Hvilke konkrete krav som stilles må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle.

I følge rapporten Administrasjon av banker i kriser (s. 22-23) vil det være aktuelt å stille også andre vilkår ved støtte til banker i krise, for eksempel at

• styre og ledelse blir skiftet ut
• likviditetsstøtte primært gis mot sikkerhet, eller for øvrig dersom fondet vurderer at egenkapitalsituasjonen i banken er tilfredsstillende. I tilfelle med Glitnir ASA oktober 2008 valgte styret å stille midlertidig likviditetsstøtte slik at banken i løpet av en kortvarig periode kunne komme opp med en strukturell løsning. Likviditetsstøtten mot sikkerhet ble forlenget i en begrenset periode etter at SpareBank 1-konsortiet overtok Glitnir.
• Det bør stilles krav om revidert statusoppgjør hvis egenkapitalen i banken er helt eller delvis tapt.
• Egenkapitalstøtte bør ikke være aktuelt før beregnede tap er dekket av bankens eierkapital.
• Også eiere av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner må belastes før sikringsfondet bidrar med ansvarlig kapital
• Det kan også være aktuelt å kreve at øvrige, ikke-garanterte kreditorer skal bidra i en kriseløsning. Eksempler kan være obligasjonseiere, andre banker og andre profesjonelle kreditorer.

Konklusjoner
Det er viktig at det ikke danner seg en oppfatning i markedet av at Sikringsfondet i krisesituasjoner ubetinget vil dekke alle kreditorer og at offentlig administrasjon fremstår som et reelt alternativ. Et siktemål med fondets strategi for støtte av banker i krise er å medvirke til større aktsomhet blant bankenes kreditorer, slik at bankene ikke ekspanderer på grunnlag av Sikringsfondets garantiordning.

For å unngå at Sikringsfondet medvirker til svekket markedsdisiplin, er det viktig at,

• støtte bare skal vurderes når dette antas å bli rimeligere enn alle andre aktuelle tiltak, herunder offentlig administrasjon,
• egenkapitalstøtte fra fondet forutsetter nedskrivning av eierkapital og eventuelt annen ansvarlig kapital,
• hvis støtte må vedtas raskt, kan vedtaket betinges på en slik nedskrivning basert på revidert statusoppgjør,
• likviditetsstøtte gis mot sikkerheter, og eventuelt krav om salg,
• om mulig bør man søke å komme frem til frivillige løsninger hvor også øvrige kreditorer bidrar til en kriseløsning,

Fondets policy for støtte/videre drift versus avvikling og oppgjør (ved offentlig administrasjon) har dessuten direkte virkninger for disponering av fondets aktiva, og det er viktig at man har en klar forståelse for hvordan omfattende støttetiltak og/eller utbetalinger etter en offentlig administrasjon kan finansieres.

Fondets primære oppgave er å sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Støttetiltak må derfor dimensjoneres slik at gjenværende kapital til enhver tid anses som tilstrekkelig. Dette tilsier at fondet må være varsom med å yte (for mye) støtte, særlig når utsiktene for omfattende utbetalinger fra andre banker er store.