Sparebankenes sikringsfond er regulert ved lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (banksikringsloven). Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Fondet kan også yte støtte til medlemmene under bestemte vilkår.

Alle landets sparebanker, og forretningsbanken Acta ASA, som er heleid av Sandnes Sparebank, samt OBOS, er medlemmer av sikringsfondet. Acta ASA er planlagt innfusjonert i Sandnes Sparebank i løpet av våren 2004.

1. Sammenslåing av Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond

Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen i Norge har gått inn for sammenslåing av Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond begrunnet i fusjonen mellom Den norske Bank Holding ASA og Gjensidige NOR ASA, og fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Gjensidige NOR Sparebank ASA. En fusjon mellom de to sikringsfond krever endringer i banksikringsloven. De to næringsorganisasjonene antar at myndighetene, vil gjennomføre nødvendige endringer i banksikringsloven i løpet av våren 2004, slik at de to fondene kan fusjonere senest med virkning fra 1. juli 2004.

Den norske Bank ASA ble innfusjonert i Gjensidige NOR Sparebank ASA med virkning fra 19. januar 2004. Den nye banken DnB NOR Bank ASA fyller kravene til å kunne kalle seg sparebank. Dette innebærer at den fusjonerte bank er medlem av Sparebankenes sikringsfond fra 19. januar og i interimsperioden inntil ny lovgivning er trådt i kraft. Som følge av fusjonen øker kravet til sikringsfondets minste ansvarlige kapital betydelig. (Vel 4 mrd. kr.)

For at sparebankene ikke skal være skadelidende i interimsperioden frem til de to fondene er fusjonert, har DnB NOR Bank ASA stilt en garanti som tilsvarer økningen i sikringsfondets krav til fondets minste ansvarlige kapital.

Som et ledd i fusjonsprosessen stilte Forretningsbankenes sikringsfond en ugjenkallelig garanti overfor Sparebankenes sikringsfond for inntil 990 mill.kr. Dette tilsvarer tre ganger den årlige avgift som Den norske Bank i henhold til gjeldende regler skulle ha betalt i 2004, dersom banken fortsatt skulle ha vært medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Garantien kan kun gjøres gjeldende som følge av betalings- eller soliditetsvansker i DnB NOR Bank, og da ved forholdsmessig belastning på de to sikringsfond. Det forutsettes at garantien opphører ved utløpet av interimsperioden, og senest 31. desember 2004.

Finansdepartementet sendte med frist 5. januar på høring FNHs og Sparebankforeningens felles forslag om sammenslåing av sikringsfondene. Som følge av at Sparebankenes sikringsfond var bedre kapitalisert enn Forretningsbankenes sikringsfond, ble det fremmet forslag om at sparebankene skulle innvilges tre års avgiftsfritak. Videre ble det foreslått at garanterte innskudd erstatter innskudd fra kunder både når det gjelder beregning av avgift til sikringsfondet og når det gjelder størrelsen på fondets ansvarlige kapital. Kredittilsynet har beregnet at erstatning av samlede innskudd med garanterte innskudd medfører en reduksjon i maksimal avgift og i størrelsen på fondenes minste ansvarlige kapital på henholdsvis 18 og 21 %.

Forslaget fra de to bankforeninger inneholdt også enkelte andre endringer i banksikringsloven.

Det ble foreslått at generalforsamlingen ved valg av styre skal være forpliktet til å legge vekt på hensynet til en balansert representasjon fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Det ble videre foreslått at ordningen med personlige varamedlemmer for styremedlemmer opphører, slik at varamedlemmene i stedet velges i rekkefølge.

Med utgangspunkt i høringsbrevet og høringsuttalelsene vil Finansdepartementet utarbeide en proposisjon som skal behandles i Stortinget.

1.2. Intensjonsavtale mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen i Norge

I tilknytning til den planlagte fusjonen mellom Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond har FNH og Sparebankforeningen blitt enige om en intensjonsavtale. Der legges det til grunn følgende prinsipper for det sammenslåtte banksikringsfondet:

– Banksikringsfondet skal fortsatt være et bransjestyrt fond. Dette er viktig for å få aksept i næringen for de løsninger som velges og de kostnader som påløper ved krise i enkeltbanker.

Det er dessuten viktig at næringen er med og bestemmer rammer for fondets kapitalforvaltning, da resultatet vil påvirke bankenes fremtidige avgifter til fondet.
– Banksikringsfondets oppgave er som hovedregel å utføre virksomhet som følger av banksikringsloven. Den næringspolitiske virksomhet forutsettes lagt til de to foreninger.
– Konstituerende generalforsamling holdes så snart loven har trådt i kraft.
– Det legges til grunn at det nye styret konstituerer FNHs adm. direktør Arne Skauge som den første forretningsfører for fondet. Om det skal ansettes en egen daglig leder som adm. direktør for Banksikringsfondet skal vurderes på nytt når det er avklart om ordningen med to bransjeforeninger blir opprettholdt. Forretningsførerfunksjonen skal alternere mellom de to foreninger hvert tredje år.
– Samtlige ansatte i Sparebankenes sikringsfond vil få videreført sine ansettelsesforhold i Banksikringsfondet.

Foreløpig legges det til grunn at konstituerende generalforsamling avholdes slik at fusjonen kan skje med virkning fra 1. juli 2004.

Sikringsfondets primære oppgave er å sikre innskyterne i sparebanker. Risikoen for at det skal oppstå tapssituasjoner og størrelsene på tap vil derfor naturlig være knyttet opp mot den økonomiske utvikling i sparebankene.

Foreløpige tall tyder på at sparebankene har hatt et resultatmessig godt år i 2003, fullt på høyde med det som var tilfelle i 2001og vesentlig bedre enn i 2002. Sparebankene hadde pr. 3. kvartal 2003 et overskudd etter skatt på 4,1 mrd.kr., som var 1,1 mrd.kr. bedre enn i samme periode i 2002. Også 4. kvartal vil bli betydelig bedre i sparebankene enn tilfelle var i 2002. Hovedårsaken til bedringene er bedre kostnadseffektivitet og en god børsutvikling sammen med fallende renter som gir bankene kursgevinster på aksjer og obligasjoner. På den annen side øker tapene noe.

Etter tre kvartaler i 2003 utgjorde rentenettoen 12,7 mrd.kr., mot 12,2 mrd.kr. i tilsvarende periode i 2002. Økningen skyldes økte innskudds- og utlånsvolum. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 2,41 %, mot 2,52 % i 2002. Norges Bank har redusert renten betydelig i 2003, og også i begynnelsen av 2004. Foliorenten utgjør nå etter siste rentereduksjon 2,0 %. Det lave rentenivået gjør det vanskelig å opprettholde marginen på brukskonti, samtidig som direkteavkastningen på egenkapitalen reduseres, hvilket har betydelige resultatmessige konsekvenser for banker med høy egenkapital. Driftsinntektene utgjør 3,6 mrd.kr. i de tre første kvartalene i 2003. Det er en økning på 1,7 mrd.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i 2002. Driftskostnadene utgjorde i samme periode 8,7 mrd.kr., som er om lag 0,4 mrd.kr. høyere enn for de tre første kvartalene i 2002. Kostnadseffektivitet målt ved kostnader i prosent av inntekt når en holder kursgevinster utenfor, utgjorde 55,2 %. Det er en bedring på hele 2,0 prosentpoeng sammenlignet med året før.

Tap på utlån og avsetning for tap utgjør 1,9 mrd.kr., tilsvarende 0,41 % av brutto utlån etter tre kvartaler. Til sammenligning var tapene 1,4 mrd.kr., tilsvarende 0,33 % av brutto utlån i de tre første kvartaler i 2002. Totalt for 2002 var imidlertid tapene 0,45 % av brutto utlån.

Dette viser at på tross av den svake utviklingen for norsk næringsliv i løpet av 2003, har sparebankenes tap holdt seg på moderat nivå. Den svekkede kronen og utsiktene til internasjonalt oppsving bør bidra til å bedre bedriftenes situasjon. Likevel er mange bedrifter svært utsatt og sliter med svak etterspørsel og lave priser. Sparebankene har en stor andel av sine utlån til husholdningssektoren, hvor den økonomiske situasjonen er god.

Sparebankenes utlån på 12 måneders basis økte ved utgangen av 3. kvartal med 9,3 %, og innskuddene med 7,7 %. Innskuddsdekningen falt dermed fra 66,9 % etter 3. kvartal 2002 til 65,9 % etter 3. kvartal 2003. Den lave renten vil bidra til at det også i årene som kommer vil være vanskelig å opprettholde innskuddsandelen.

Egenkapitalforrentningen etter skatt er beregnet til 11,1 %, hvilket er klart høyere enn på samme tid i fjor. Ekskl. kursgevinster på verdipapirer er egenkapitalforrentningen beregnet til 9,7 %. Sett i forhold til risikofri rente, må dette anses som meget bra.

Sparebankenes kapitaldekning er ved utgangen av 3. kvartal 2003 12,8 % av det risikoveide beregningsgrunnlaget. Av dette utgjør kjernekapitaldekningen 10,6 % – 0,2 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av 3. kvartal 2002. Som gruppe har dermed sparebankene god soliditet.

I 2003 har det vært nødvendig midlertidig å stille en kortvarig likviditetsgaranti for Enebakk Sparebank, jfr. punkt 4. For øvrig har det ikke vært nødvendig å foreta utbetalinger fra sikringsfondet til støtte for innskytere eller for banker.

Minstekravet til sikringsfondets ansvarlige kapital i 2003 utgjorde 7,543 mrd.kr. Fra 1. januar 2004 utgjør minimumsstørrelsen 8,224 mrd.kr. Dette tilsvarer en vekst på 9,0 %.

Pr. 31.12.2003 utgjorde sikringsfondets egenkapital 7,734 mrd.kr. Dette innebærer en underdekning i forhold til sikringsfondets minste ansvarlige kapital på 490 mill.kr. Dette er lavere enn beregnet avgift for 2004 (550 mill.kr.).

I henhold til vedtektene skal styret fastsette strategi og retningslinjer for forvaltningen av sikringsfondets midler. I vedtektene er det satt følgende begrensninger på forvaltningen:

– Minst 1/3 av sikringsfondets midler som ikke er bundet opp gjennom støttevedtak, skal plasseres i stats- og statsgaranterte obligasjoner og statssertifikater.
– Maksimalt 50 % av sikringsfondets midler kan plasseres i utenlandske papirer eller verdipapirfond.
– Sikringsfondet har ikke anledning til å plassere i egenkapitalinstrumenter i norske banker.

For 2003 har sikringsfondet styrt etter en normportefølje (benchmark) vedtatt av styret, bestående av 70 % rentepapirer og 30 % aksjer. Innenfor disse rammer har det vært definerte normporteføljer for de ulike rente- og aksjeporteføljer. De enkelte porteføljer er målt mot navngitte indekser og med definerte svingningsrammer. Rammen for relativ volatilitet har vært 2,5 %-poeng (ex ante).

Plassering i utenlandske aksjer har vært indeksert mot verdensindeksen (MSCI-world), mens man for norske aksjer har fulgt en mer aktiv forvaltning, målt mot OSEBX eksklusiv bankaksjer.

Ett eksternt mandat på norske aksjer er avviklet i løpet av 2003 slik at fondets egen Kapitalforvaltning ved årsskiftet forvalter alle porteføljer selv, med unntak av utenlandske aksjer som forvaltes av DnB NOR.

Styret gjennomfører årlig en omfattende strategidiskusjon for kapitalforvaltningen der grunnlaget for investeringsstrategien blir vurdert og eventuelle justeringer blir foretatt. I strategiarbeidet har det vært lagt til grunn et langsiktig perspektiv. Den langsiktige målsettingen for fondet er å oppnå en avkastning som over tid reflekterer den risiko fondet påtar seg gjennom sine forpliktelser. Strategien gjenspeiler dette gjennom en høy grad av diversifisering av risiko på rente- og egenkapitalinstrumenter i inn- og utland. Basis for strategien er den støtte man finner i empiri som viser at plassering i aksjer over tid gir høyere avkastning enn plassering i renteinstrumenter, men at en kombinasjon er å foretrekke for å dempe de mer kortsiktige svingninger.

Utviklingen i aksjemarkedet de siste årene har vært svært turbulent, og de store resultatsvingningene i fondet har gitt grobunn for sterk tvil og diskusjon om strategivalget. Styret valgte å videreføre investeringsstrategien da det stormet som verst i fjor vinter, og dette har gitt positive resultater i 2003. Styret har imidlertid i investeringsstrategien for 2004 valgt å ta konsekvensene av de ubehagelige erfaringene med for store resultatsvingninger ved å redusere den strategiske andelen plassert i aksjer fra 30 % til 25 % og motsatt øke andelen plassert i rentepapirer fra 70 % til 75 %. Videre har man valgt å diversifisere plasseringene i rentebærende papirer fra bare norske til både norske og utenlandske rentepapirer. Utover dette er investeringsstrategien for 2004 i hovedsak en videreføring av hovedelementene fra året før. Ett av disse elementene er for eksempel en valutasikret benchmark både for aksjer og renter.

Fondet har videre etablert fire klart definerte aktivaklasser gjennom pengemarked, obligasjoner, aksjer og absoluttforvaltning. De tre første klassene forvaltes i hovedsak indeksnært, mens den siste klassen forvaltes aktivt basert på forvalternes markedssyn og kompetanse.

Det er definert klare risiko- og resultatmål til alle mandater innenfor de ulike aktivaklasser. Fondets Kapitalforvaltning teller 4 årsverk som alle har klart definerte forvaltningsoppgaver.

Kontroll-, rapporterings- og IT-systemer er outsourcet til Storebrand (SIO), noe som sikrer en uavhengig måling av fondets risiko og resultater. Revisjonskontoret har kontrolloppgaver vedrørende mandatkontrollen samt regnskapsføringen.

2003 vil gå inn i historien som et særdeles godt år avkastningsmessig både for aksjer og for obligasjoner. Oslo Børs ble en vinnerbørs i fjor med en oppgang for året som helhet på 48,4 % målt ved OSEBX, mens verdensindeksen målt ved MSCI-world var opp 24,9 % målt i lokal valuta og 28,0 % målt i norske kroner. Kronen svekket seg m.a.o. 3 % mot denne kurven gjennom fjoråret. Statsobligasjoner ga tilsvarende en avkastning på 12,2 % i 2003.

Etter en dårlig start på året som følge av all uroen rundt utsiktene til krig i Irak og andre geopolitiske trusler, snudde markedet opp samtidig som krigen brøt ut. Markedet hadde diskontert en kortvarig krig, og fikk det, symbolisert ved at Bagdad falt tidlig. At Saddam ikke lot seg fange før i desember og at uro og terror har herjet landet siden krigen offisielt var vunnet, har ikke bekymret markedet i nevneverdig grad. Fortsatt uro i Midt-Østen og stadig nye terroraksjoner og –mål har heller ikke satt markedet vesentlig tilbake. Det er underliggende økonomiske forhold som har fått markedets oppmerksomhet, og de har vist en klar oppgang.

Det synes å ha innfunnet et vendepunkt for verdensøkonomien i 2003. 2004 antas å gi høyere økonomisk vekst, om enn ikke i like sterk grad som siste kvartal i 2003. Basis for denne veksten har vært sterke penge- og finanspolitiske stimulanser i alle regioner, som tiltak for å snu en negativ trend. Norge er intet unntak i så måte. De geopolitiske faktorene som var styrende i 2002 og som kuliminerte med krigen i Irak i mars 2003, har ikke lenger den negative effekten på markedet selv om de fortsatt eksisterer.

Dette har resultert i at investorene har redusert sitt krav til avkastning betydelig sammenlignet med for ett år siden og at aktørene av den grunn er blitt langt mer risikosøkende.

3. Regnskap

Sikringsfondet fikk i 2003 et finansresultat etter omkostninger på 1066,7 millioner kroner (avkastning på 17,1 %) etter å ha tjent 630,1 millioner kroner på aksjer (34,9 %) og 436,6 millioner kroner (9,6 %) på rentepapirer/bankinnskudd. Et særdeles godt resultat etter flere magre år, der altså begge hovedklasser utmerket seg med uvanlig høy avkastning.

Fondet er en relativ forvalter som måler sine ulike porteføljer mot definerte indekser. I forhold til sin indeks fikk fondet på totalnivå en mindreavkastning på 66 millioner kroner (minus 1 %).

Mindreavkastningen skyldes at fondet har hatt en mer defensiv risikoholdning etter flere år med sterk negativ utvikling i markedet, både taktisk (undervektet aksjer) og seleksjonsmessig (overvekt i defensive aksjer). Dette tjente man stort på i 2002, men tapte altså noe i 2003.

Pr. 31.12. 2003 eide sikringsfondet norske og utenlandske statsobligasjoner og sertifikater til en markedsverdi av 3439 mill.kr., som utgjør 44,3 % av sum eiendeler. I tillegg eide fondet andre ihendehaverobligasjoner for 1536 mill.kr.

Ved utgangen av 2003 var 371 mill.kr. plassert som bankinnskudd. Summen av bankinnskudd og rentepapirer inkl. påløpte renter var 5467 mill.kr. pr. 31.12.2003, tilsvarende 70,4 % av sum eiendeler.

Markedsverdien av norske aksjer notert på Oslo Børs utgjorde pr. 31.12. 2003 1019 mill.kr., mens beholdningen av utenlandske aksjer utgjorde 1263 mill.kr. Samlet aksjebeholdning utgjorde 2284 millioner kroner, eller 29,4 % av fondets eiendeler.

Summen av plasseringene i utenlandske obligasjoner og utenlandske aksjer utgjorde 1940 mill. kr., som tilsvarer 25,0 % av eiendelene.

Det ble innkalt full medlemsavgift i 2003. Medlemsavgiften utgjorde 514,1 millioner kroner, mot 476,0 millioner kroner i 2002.

Generelle driftskostnader utgjorde 15,5 millioner kroner i 2003 mot 12,2 millioner kroner i 2002. Økningen skyldes i hovedsak bemanningsøkning i Kapitalforvaltningen og outsourcing av kontroll-, rapporterings- og IT systemer.

Årets resultat utgjorde 1565,6 millioner kroner, mot et resultat på 270,3 millioner kroner i 2002.

Overskuddet på 1565,6 millioner kroner er tillagt egenkapitalen, og egenkapitalen utgjør etter dette 7734,1 millioner kroner, som er 25,4 % høyere enn ved utgangen av 2002.

Pr. 31.12.2003 utgjorde sikringsfondets egenkapital 7,734 mrd.kr. Dette svarer til en underdekning i forhold til kravet til sikringsfondets minste ansvarlige kapital på 490 mill.kr. Dette er lavere enn maksimal avgift for 2004 (550 mill.kr.).

Styret har besluttet å utsette vedtak om innkalling av avgift for 2004 og vedtak om fordeling av garantier til det er nærmere avklart om myndighetene i tråd med de to bankforeningers forslag vil innvilge sikringsfondets medlemmer avgiftsfritak i 2004, 2005 og 2006. Garantiene fra 2003 som dermed blir videreført, overstiger underdekningen i egenkapital i forhold til kravet om minste ansvarlige kapital.

Som følge av fusjonen mellom DnB Bank og Gjensidige NOR Sparebank 19. januar 2004 har kravet til sikringsfondets ansvarlige kapital økt betydelig. Imidlertid er dette - som det er redegjort for under punkt 1 - dekket opp med garantier fra DnB NOR ASA. Det vil således ikke være nødvendig for de øvrige sparebanker å øke garantiene i interimsperioden frem til spørsmålet om sammenslåing av de to fond er avgjort.

Styret vil for øvrig vise til den garanti som er avgitt av Forretningsbankenes sikringsfond i tilknytning til at den fusjonerte enheten DnB NOR Bank ASA fra 19. januar 2004 er medlem av Sparebankenes sikringsfond, jfr. punkt 1.

Regnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Fondets beholdning av verdipapirer vurderes som handelsportefølje, og markedsverdi legges til grunn for bokføringen, dvs. i henhold til offisielle sluttkurser for de ulike børser. Avkastningen er målt tidsvektet.

Enebakk Sparebank har i 2003 vært under avvikling, idet banken i 2002/2003 inngikk en avtale

med Lillestrøm Sparebank om overtakelse av porteføljer. I avviklingsstyrets beretning for Enebakk Sparebank desember 2003 ble det opplyst at av grunnfondsbeviskapitalens opprinnelige beløp på kr. 7,9 mill.kr. gjenstår det pr. 30. november 2003 kr. 6,5 mill.kr. for tilbakebetaling til bankens grunnfondsbeviseiere. Dette tilsvarer 82 % av pålydende. Ingen kreditorer har dermed måttet lide tap.

5. Sikringsfondets garantiansvar

Etter at sikringsfondets garantiansvar i tilknytning til Enebakk Sparebank ble innfridd 17. januar 2003, har Sparebankenes sikringsfond intet garantiansvar overfor medlemmene.

6. Undersøkelser i sparebankene

I henhold til banksikringsloven § 2-4 kan sikringsfondet granske medlemsbankenes regnskap og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning. I 2003 har Sikringsfondets revisjonskontor gjennomført kontrollbesøk i 13 sparebanker. Revisjonskontorets kontrollvirksomhet er rettet mot de mindre og mellomstore sparebankene. Ved utvelgelsen av besøksbanker legges hovedvekten på soliditetsmessige og likviditetsmessige nøkkeltall, men også på vekst, tap og driftskostnader. Ved utvelgelsen av besøksbanker i 2003 ble hovedvekten lagt på likviditetsmessige forhold. Likviditetsforhold og mislighold/tapsutsatte engasjementer vil i 2004 danne hovedkriteriet for utvelgelse av besøksbanker.

7. Administrative forhold

Sparebankenes sikringsfond har kontor i Oslo.

Sparebankenes sikringsfond hadde ved årets utgang 9 ansatte, hvorav 4 i kapitalforvaltningsavdelingen og 5 i Revisjonskontoret.

Sikringsfondet har avtale med bedriftshelsetjeneste. Sykefraværet i 2003 var på 99 dager eller 5,2 %.

Sikringsfondet driver ikke virksomhet som påvirker det ytre miljø ved støy eller utslipp, og arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker på arbeidsplassen.

Styret i sikringsfondet består av 6 menn og 1 kvinne. Av de 9 ansatte er 2 kvinner. Både styret og ledelse for øvrig er bevisst på de samfunnsmessige forventninger om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret.

Oslo, 20. februar 2004