1. Hovedtrekk


Sparebankenes sikringsfond er regulert ved lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (Banksikringsloven). Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Fondet kan også yte støtte til medlemmene under bestemte vilkår.

Alle landets sparebanker og OBOS er medlem av Sikringsfondet.

1.1. Sparebankenes økonomiske situasjon

I henhold til Sparebankforeningens foreløpige beregninger oppnådde sparebankene et resultat på 3,7 milliarder kroner etter skatt i 2002. Dette tilsvarer 0,56 % av gjennomsnittelig forvaltningskapital mot 0,87 % i 2001. Resultatet målt som andel av forvaltningskapitalen var det dårligste siden 1992. De viktigste årsakene til det svake resultatet var resultatene i tilknyttede selskaper (Sparebank1-gruppen AS), tap i tilknytning til Finance Credit og oppdrettsnæringen, og utviklingen på aksjemarkedet. Det var dermed store forskjeller i resultatutviklingen for bankene.


Overskuddet på 3,7 milliarder kroner etter skatt gir en egenkapitalforrentning på 7,4 %. Eksklusive kursgevinster/-tap på verdipapirer er egenkapitalforrentningen beregnet til 8,6 %.


Rentenettoen viste bare en marginal nedgang fra 2001 ved at den ble redusert med 0,03 %-poeng til 2,55 % av gjennomsnittelig forvaltningskapital. Andre inntekter ble imidlertid redusert fra 0,69 % til 0,46 % hvilket skyldes i første rekke utviklingen i tilknyttede selskaper og utviklingen på verdipapirmarkedet. Den underliggende inntjening i sparebankene avviker dermed ikke vesentlig fra 2001 som ble ansett som et tilfredsstillende år. Driftskostnadene viser dessuten en positiv utvikling ved at de ble redusert med 0,06 %-poeng til 1,76 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.


Tap på utlån og avsetning for tap viser økning. I 2002 utgjorde tapene 0,45 % av brutto utlån mot 0,33 % i 2001. Bildet er imidlertid sammensatt. Enkelte banker måtte ta betydelige tap i tilknytning til Finance Credit og i tilknytning til oppdrettsnæringen. Utsiktene for konkurranseutsatt sektor og påfølgende strukturendringer som følge av svake konjunkturer innebærer at bankene må påregne relativt høye tap også i årene som kommer.


Innskuddsveksten var i 2002 for første gang på mange år høyere enn utlånsveksten. Innskuddsveksten var 11,7 % og utlånsveksten var 8, 5 %, hvilket medførte at innskuddsandelen (innskudd i % av utlån) økte med 2 %-poeng til 69,7 %. Selv om likviditetssituasjonen i sparebankene dermed har blitt bedret, vil styret fortsatt understreke at det er nødvendig at bankene setter sterk fokus på likviditetsstyringen fremover.


Sparebankenes kapitaldekning utgjorde ved utgangen av 2002 13,3 % av det risikoveide beregningsgrunnlaget, mot 13,8 % ett år tidligere. Av dette utgjorde kjernekapitaldekningen 10,7 %-poeng. Sparebankene har dermed fortsatt god soliditet, og som gruppe ligger sparebankene langt over lovens minimumskrav.


I 2002 har det ikke vært nødvendig å foreta utbetalinger fra Sikringsfondet til støtte for innskytere eller banker. I begynnelsen av 2003 stilte imidlertid fondet kortvarige likviditetsgarantier for Enebakk Sparebank, jfr. punkt 3. Banken er nå under avvikling.

1.2. Sikringsfondets ansvarlige kapital

I henhold til Banksikringsloven § 2-6 skal Sikringsfondets samlede ansvarlige kapital minst utgjøre summen av 1,5 % av samlede innskudd hos medlemmene, og 0,5 % av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for medlemsinstitusjonene. Etter § 2-8

skal en eventuell underdekning av innbetalt kapital dekkes opp med garantier fra medlemmene. Minstekravet til Sikringsfondets ansvarlige kapital i 2002 utgjorde 6840 millioner kroner. Fra 1. januar 2003 utgjør minimumsstørrelsen 7543 millioner kroner, hvilket tilsvarer en vekst på 10,3 %.


Pr. 31.12.2002 utgjorde Sikringsfondets egenkapital 6169 millioner kroner. Dette innebærer en underdekning i forhold til Sikringsfondets minste ansvarlige kapital på 1375 millioner kroner.

I samsvar med Banksikringsloven dekkes dette opp ved avgiftsbetaling (541 millioner kroner) og garantier (861 millioner kroner) fra medlemmene. Underdekningen samt fortsatt høy vekst i sparebankene innebærer at det må påregnes full avgiftsinnbetaling også i 2004.


Av veksten i beregningsgrunnlaget skyldes 0,7 %-poeng inntreden av OBOS, hvorav ca 1/5 dekkes ved overføringer fra Boligbyggelagenes sikringsfond og inntredelsesavgift.

1.3. Sikringsfondets kapitalforvaltning

I henhold til vedtektene skal styret fastsette strategi og retningslinjer for forvaltningen av Sikringsfondets midler. Vedtektene fastsetter følgende begrensninger på forvaltningen:


– Minst 1/3 av Sikringsfondets midler som ikke er bundet opp gjennom støttevedtak, skal plasseres i stats- og statsgaranterte obligasjoner og statssertifikater.

– Maksimalt 50 % av Sikringsfondets midler kan plasseres i utenlandske papirer eller verdipapirfond.

– Sikringsfondet har ikke anledning til å plassere i egenkapitalinstrumenter i norske banker.


Sikringsfondet styrer etter en normportefølje (benchmark) vedtatt av styret, som består av 70 % rentepapirer og 30 % aksjer. Innenfor disse rammer er det vedtatt normporteføljer for henholdsvis norske rentepapirer samt norske og utenlandske aksjer. De enkelte porteføljer måles mot navngitte indekser og med definerte svingerammer. Styret har også vedtatt at den maksimale relative volatilitet for porteføljen skal utgjøre 2,5 %-poeng (ex ante).


Plassering i utenlandske aksjer gjøres indeksert mot verdensindeksen (MSCI-world), mens det for norske aksjer er valgt en mer aktiv forvaltning som måles mot OSEBX eksklusiv bankaksjer.

Fondet har to eksterne mandater, ett for utenlandske aksjer og ett for norske aksjer. Den resterende portefølje av norske aksjer og renteporteføljen forvaltes i egen regi.


Styret gjennomfører årlig en omfattende strategidiskusjon for kapitalforvaltningen der grunnlaget for investeringsstrategien blir vurdert og eventuelle justeringer blir foretatt. I strategiarbeidet har det vært lagt til grunn et langsiktig perspektiv. Strategien har vært å ha en diversifisert

portefølje bestående av både rente- og egenkapitalinstrumenter i inn- og utland. Målsettingen for fondet har vært å oppnå en avkastning som over tid reflekterer den risiko fondet påtar seg gjennom sine langsiktige forpliktelser. Empiriske undersøkelser viser at plassering i egenkapitalinstrumenter (aksjer) over tid gir høyere avkastning enn plassering i renteinstrumenter. Dette er hovedbegrunnelsen for styrets valg av investeringsstrategi. Utviklingen i aksjemarkedet de tre siste årene viser imidlertid at fondet har tapt på denne strategien. Når styret likevel har besluttet å videreføre hovedelementene i strategien, er det ut fra en forventning om at markedene gradvis vil normalisere seg, og at aksjer også i fremtiden vil være et egnet plasseringsalternativ.


Investeringsstrategien for 2003 bygger på videreføring av fordelingen mellom renter og aksjer. Det legges opp til at det for alle porteføljer og i den taktiske allokeringen skal kunne anvendes risikoregulerende instrumenter. Videre har man for valutarisiko valgt å innføre valutasikring som basisstrategi, med åpning for å ta hensyn til kronens utvikling på kort/mellomlang sikt. Fondet styrker egenforvaltningen og utvider avdelingen med 2 årsverk. Når det gjelder kontroll, rapporterings- og IT-systemer, vil disse bli outsourcet til ekstern leverandør i løpet av våren 2003.


Styret legger til grunn at 2003 også vil bli et turbulent år, med svak vekst i verdensøkonomien og utsikter til krig mot Irak. Som en konsekvens er investorenes krav til avkastning for tiden svært høy og psykologien fortsatt negativ. Selv om også 2003 gir stor usikkerhet om aksjemarkedets utvikling, med nedgang de første par måneder, er det muligheter for at et bunnpunkt passeres og en ny oppgang innledes. For en langsiktig investor er dette neppe det riktige tidspunkt å gå ut av aksjemarkedet. Styret har derfor valgt i hovedtrekk å holde fast ved en langsiktig strategi der aksjeandelen vil svinge rundt 30 %.


2. Regnskap

Sikringsfondets regnskap for 2002 er preget av forholdene i internasjonal økonomi og den kraftige turbulensen i finansmarkedene. Den tillitssvikten som oppsto i markedene blant annet som følge av konkursene i de to amerikanske selskapene Enron og Worldcom, la grunnlaget for et svært dårlig år for aksjer. Fallet i aksjemarkedet ble ytterligere forsterket både av svak underliggende økonomisk vekst og økt fare for krig. Som en konsekvens valgte mange forsikringsselskaper, pensjonskasser og fond å selge seg kraftig ned i aksjer gjennom året. Verdensindeksen (MSCI-world) var ned med 24,1 % målt i lokal valuta, og hele 37,9 % målt i norske kroner, etter at kronen styrket seg kraftig gjennom fjoråret. Den sterke kronekursen

svekker konkurranseevnen for eksportnæringene, og dette sammen med svekkelsen i verdensøkonomien var medvirkende til at Oslo Børs sin OSEBX falt med 31,1 %.


Pr. 31.12.2002 eide sikringsfondet statsobligasjoner og – sertifikater til en markedsverdi av 2940 millioner kroner. I tillegg eide fondet andre ihendehaverobligasjoner for 902 millioner kroner. Ved utgangen av 2002 var 615 millioner kroner plassert som bankinnskudd. Summen av rentepapirer inklusive påløpte renter var 4533 millioner kroner pr. 31.12.2002, tilsvarende 73,5 % av samlet verdi.


Markedsverdien av fondets aksjer notert på Oslo Børs utgjorde pr. 31.12.2002 839 millioner kroner, mens beholdningen av utenlandske aksjer utgjorde 803 millioner kroner. Sum aksjer utgjorde 26,5 % av samlet verdi.


Sikringsfondet fikk et finansresultat på minus 193,8 millioner kroner (minus 3,3 %) etter å ha tapt 522,3 millioner kroner på aksjer (minus 31,8 %) og tjent 332,5 millioner kroner (7,8 %) på rentepapirer/bankinnskudd. Innbakt i tapet på aksjer ligger et valutatap på anslagsvis 142 millioner kroner. Det svake resultatet er en konsekvens av fondets investeringsstrategi slik den er beskrevet i punkt 1.3 og markedsrisikoen som ligger i den.


Fondet er en relativ forvalter som måler sine ulike porteføljer mot definerte indekser. I forhold til sin indeks fikk fondet på totalnivå en meravkastning på 195 millioner kroner (3,3 %) som er godt når man tar hensyn til at rammen for relativ volatilitet er 2,5 %-poeng (ex ante). Det største bidraget til meravkastning (158 millioner kroner) fikk man av å ligge undervektet både i norske og utenlandske aksjer gjennom fjoråret i forhold til normporteføljen, og da tilsvarende overvektet i rentepapirer. Den resterende del av meravkastningen (37 millioner kroner) kom fra forvaltningen av de ulike porteføljer.


Det ble innkalt full medlemsavgift i 2002. Medlemsavgiften utgjorde 476,0 millioner kroner. mot 410,7 millioner kroner i 2001. Av beløpet utgjorde 8,9 millioner kroner overføring fra Boligbyggelagenes sikringsfond som følge av at OBOS ble nytt medlem i fondet.


Andre driftsinntekter viser en nedgang på 5 millioner kroner som skyldes at det i 2002 ble foretatt inntektsføring av tidligere avsetning til underslagsdekning. Ordningen opphørte 1. mai 1997, og gjenstående avsetning er 1,4 millioner kroner for å dekke uoppgjorte skader.


Generelle driftskostnader utgjorde 12,0 millioner kroner mot 12,9 millioner kroner i 2001. Årets resultat utgjorde 270,3 millioner kroner mot et resultat på 376,1 millioner kroner i 2001.


Overskuddet på 270,3 millioner kroner er tillagt egenkapitalen, og egenkapitalen utgjør etter dette 6168,6 millioner kroner, som er 4,6 % høyere enn ved utgangen av 2001. Uten medlemsavgift ville egenkapitalen vært redusert med 3,5 %.


Pr. 1. januar 2003 utgjorde fondets egenkapital 1374,8 millioner kroner mindre enn lovens fastsatte minstekrav. Da innbetaling av full avgift ikke vil overstige denne underdekningen, vil det bli innkalt full sikringsfondsavgift for 2003 med til sammen 514,0 millioner kroner, mens det overskytende beløp, 860,8 millioner kroner, dekkes med garantier fra medlemmene.


Regnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Fondets beholdning av verdipapirer

vurderes som handelsportefølje og markedsverdi legges til grunn for bokføringen, dvs. i henhold til offisielle sluttkurser for de ulike børser. Avkastningen er målt tidsvektet.


3. Støtte til medlemsbanker

Sikringsfondet ble i løpet av 2002 kontaktet vedrørende mulighet for likviditetsstøtte fra 3

sparebanker. 2 av sparebankene klarte selv å skaffe seg tilstrekkelig likviditet i markedet. For den tredje sparebanken, Enebakk Sparebank, stilte sikringsfondet i januar 2003 midlertidig likviditetsgaranti på til sammen 20 millioner kroner.


Enebakk Sparebank er nå under avvikling etter at banken har inngått en avtale med Lillestrøm Sparebank om overtakelse av porteføljer. Banken som ved utgangen av 2001 hadde en forvaltningskapital på 160 millioner kroner, har grunnfondsbeviskapital på 7,9 millioner kroner og ansvarlige lån på 3,4 millioner kroner. Sikringsfondet antar at den ansvarlige kapitalen er tilstrekkelig til å banken blir avviklet uten kostnader for fondet.


4. Sikringsfondets garantiansvar

Sikringsfondet hadde intet garantiansvar som følge av støtteaksjoner ved utløpet av 2002. I begynnelsen av 2003 stilte Sikringsfondet en likviditetsgaranti på 20 millioner kroner ovenfor Enebakk Sparebank. Garantien ble avviklet uten tap for Sikringsfondet 17. januar 2003, jfr. punkt 3.


5. Undersøkelser i sparebankene

I henhold til Banksikringsloven § 2-4 kan Sikringsfondet granske medlemsbankenes regnskap og revisjonsforhold, og vurdere deres forvaltning.


I 2002 har Sikringsfondets Revisjonskontor gjennomført kontrollbesøk i 12 sparebanker. Revisjonskontorets kontrollvirksomhet er rettet mot de mindre og mellomstore sparebankene. Det legges vekt på å besøke en del sparebanker

som tidligere ikke har vært kontrollert av Revisjonskontoret på flere år. Ved utvelgelsen av besøksbanker legges det dessuten hovedvekt på soliditetsmessige og likviditetsmessige nøkkeltall, men også vekst, tap og driftskostnader.


I 2002 ble det avdekket at flere banker står ovenfor likviditetsmessige utfordringer. Ved utvelgelsen av besøksbanker i 2003 vil hovedvekten derfor bli lagt på likviditetsmessige forhold.





6. Administrative forhold
Det var ved utgangen av 2002 syv ansatte i Sparebankenes sikringsfond, hvorav to i Kapitalforvaltningen og fem i Revisjonskontoret. I tillegg benytter kontoret innleide statsautoriserte revisorer som konsulenter ved besøksvirksomheten og til utredningsoppgaver.

Det er ansatt to nye forvaltere i Kapitalforvaltningen, som etter det vil utgjøre 4 årsverk. De nyansatte begynner 1.3.2003 og 1.5.2003. Medarbeiderundersøkelser viser at arbeidsmiljøet er godt. Sikringsfondet har avtale med bedriftshelsetjeneste. Sykefraværet i 2002 var på hele 10,3 %, hvorav 2 langtidssykemeldinger utgjorde 10,0 %-poeng. Sikringsfondet driver ikke virksomhet som påvirker det ytre miljø ved støy eller utslipp.


Oslo, 24. februar 2003

Arnt Krane, Finn Haugan, Rein Øsebak, Iver A. Juel, Tobias Oftedal, Bjørn Skogstad Aamo, Jon A. Solheim /Arne Hyttnes - Forretningsfører