1. Innledning
1.1. Oversikt
Forretningsbankenes Sikringsfond er regulert ved lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (Banksikringsloven).
Sikringsfondets formål er å sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene gjennom innskuddsgarantien
Medlemmer i Sikringsfondet fremgår av kap. 2.1.
Årsberetningen dekker fondets virksomhet i 2003. På de fleste punkter er fremstillingen ført frem til styremøte 04.03.04. Regnskapet følger kalenderåret (2003).
Forvaltningsresultatet for 2003 er totalt sett meget tilfredsstillende. For første gang siden bankkrisen på 90-tallet er forvaltningsresultatet større enn sikringsfondsavgiften. Det vises for øvrig til fyldige kommentarer i kap. 3 og 4.
For Forretningsbankenes Sikringsfond ble 2003 en start på det som i 2004 trolig vil føre frem til ett felles sikringsfond. Det er spesielt fusjonen DnB/Gjensidige NOR som har fremtvunget en sammenslåing av de to sikringsfondene. Dette er utførlig beskrevet under kap. 5.
I løpet av 2003 har fondet arbeidet mye med spørsmål vedrørende den muligheten som filialer av utenlandske kredittinstitusjoner har til begrenset medlemskap i fondet, såkalt ”Topping-up”. Dette er en omfattende sak som det vil bli arbeidet videre med i 2004. Se for øvrig kap. 7 der dette er nærmere behandlet.
Fondets virksomhet i 2003 har ikke vært konfrontert med konkrete saker vedrørende krisehåndtering. På slutten av 2002 oppstod det en vanskelig likviditetsmessig situasjon for flere norske banker. Dette skapte en viss uro i markedet, og både Sikringsfondet og Kredittilsynet fikk en rekke henvendelser fra publikum om innskuddsgarantien, se årsberetning 2002 side 11. Sikringsfondet har ikke opplevd tilsvarende situasjon i 2003, selv om det fortsatt er en del innskytere som kontakter fondet vedrørende enkeltbankers innskuddsgaranti spesielt knyttet til at noen banker gir en rente som ligger godt over det som er markedsrenten.
2. Medlemsforhold – Sikringsfondets organer
2.1 Medlemsforhold
Det har i løpet av årsberetningens periode vært betydelige endringer i Sikringsfondets medlemssammensetning. Fondets største medlem, Den norske Bank ASA, fusjonerte 19.01.04 med bankdelen av Gjensidige NOR ASA, og ble fra dette tidspunktet medlem av Sparebankenes Sikringsfond. Acta Bank ASA er blitt kjøpt opp av Sandnes Sparebank, og er følgelig blitt medlem av Sparebankenes Sikringsfond. Finansbanken ASA har fusjonert med Storebrand Bank AS. Verdibanken ASA ble medlem av Sikringsfondet fra oppstart av virksomheten i november 2003.
Forretningsbankens Sikringsfond hadde pr. 19.01.04 følgende 13 medlemmer:
Bankia Bank AS
Bank 1 Oslo A/S
Bolig- og Næringsbanken ASA
Fokus Bank ASA
KredittBanken ASA
Landkreditt Bank AS
Nordea Bank Norge ASA
Nordlandsbanken ASA
Privatbanken ASA
Romsdals Fellesbank ASA
Storebrand Bank AS
Verdibanken ASA
Voss Veksel- og Landmandsbank ASA
2.2 Sikringsfondets styre og valgkomité
Etter valg på generalforsamling 10.04.03, og valg av formann og nestformann på konstituerende styremøte samme dag, fikk styret følgende sammensetning:
Konsernsjef Svein Aaser, Den norske Bank ASA, formann (1)
Adm. direktør Baard Syrrist, Nordea Bank Norge ASA, nestformann
Adm. direktør Thomas Borgen, Fokus Bank ASA
Adm. direktør Jan Arveschoug, Voss Veksel- og Landmandsbank ASA
Adm. direktør Dag Bjørneset, KredittBanken ASA (2)
Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo
Direktør Jon A. Solheim, Norges Bank (3)
Direktør Birger Vikøren, Norges Bank (4)
Styrets formann og nestformann er valgt for ett år, mens de øvrige styremedlemmer er valgt for to år.
Personlige varamedlemmer (valgt for to år):
Adm. direktør Gunnar Jerven, Bolig- og Næringsbanken ASA (for Aaser)
Adm. direktør Karl Moursund, Privatbanken ASA (for Syrrist)
Adm. direktør Kjell Ove Bratseth, Romsdals Fellesbank ASA, (for Borgen)
Adm. direktør Per Kumle, Storebrand Bank ASA (for Arveschoug)
Adm. direktør Torbjørn Vik, Bank 1 Oslo AS (for Bjørneset)
Avdelingsdirektør Sven-Henning Kjelsrud, Kredittilsynet (for Skogstad Aamo)
Fagdirektør Henning Strand, Norges Bank, (for Solheim) (5)
Fagdirektør Arild J. Lund, Norges Bank, (for Solheim/Vikøren) (6)
(1) Som følge av fusjonen mellom Gjensidige NOR Sparebank og Den norske Bank ASA gikk konsernsjef Svein Aaser ut av Sikringsfondets styre pr. 19.01.04.
(2) Dag Bjørneset sluttet i sin stilling i KredittBanken pr. mars 2004, og går følgelig ut av fondets styre.
(3)/ (4)Direktør Birger Vikøren ble med virkning fra 01.11.03 oppnevnt som Norges Banks representant i Sikringsfondets styre etter direktør Jon A. Solheim
(5)/ (6)Fagdirektør Arild J. Lund, Norges Bank, ble med virkning fra 01.06.03 oppnevnt som varamedlem i Sikringsfondets styre i stedet for fagdirektør Henning Strand.
Endringene i styrets sammensetning i løpet av året innebærer således at Baard Syrrist er styreformann fra 19.01.04, og at Gunner Jerven og Torbjørn Vik samt Birger Vikøren inngår i styret.
Følgende ble på generalforsamlingen 10.04.03 valgt til valgkomité for ett år:
Adm. direktør Dag Bjørneset, KredittBanken ASA, leder
Konsernsjef Svein Aaser, Den norske Bank ASA
Adm. direktør Baard Syrrist, Nordea Bank Norge ASA
Av de personendringer som er nevnt foran følger at valgkomiteen ved utløpet av perioden (pr. mars 2004) kun har igjen ett medlem, nemlig Baard Syrrist. Konsekvensen av dette i forhold til de oppnevnelser som skal skje på generalforsamlingen 2004, vil bli fremlagt som særskilt sak.
2.3 Styremøter
Etter generalforsamlingen 10.04.03 og frem til generalforsamling 30.03.04 er det avholdt styremøte 10.04.03 (konstituerende møte), 05.06.03, 04.09.03, 20.11.03, 15.01.04 og 04.03.04.
2.4 Habilitetsspørsmål
På styremøte 10.12.02 drøftet styret hvilke habilitetsprinsipper som gjelder for styremedlemmene i Sikringsfondet. Det ble lagt følgende generelle norm til grunn:
”Et styremedlem skal fratre ved behandlingen av en sak dersom avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for den institusjon han er ansatt i. Forutsetningene er at institusjonenes særinteresse er fremtredende og av en slik karakter at den kan gå på tvers av de øvrige medlemsbankers og fondets fellesinteresser”.
Når det gjaldt saken om interimsløsning for DnB NOR Bank antok administrasjonen at konsernsjef Svein Aaser ville være inhabil, og Aaser var derfor ikke tilstede under behandling av denne saken.
2.5 Forretningsførsel
Forretningsbankenes Sikringsfond driver sin virksomhet i Hansteensgt 2, Oslo. Forretningsbankenes Sikringsfond har ingen egne ansatte, men baserer seg på at forretningsførsel utføres i FNHs administrasjon med adm. direktør Arne Skauge som forretningsfører.
Godtgjørelsen for dette arbeidet for 2003 utgjorde kr. 2,7 mill. Dette er en økning på kr. 0,2 mill. som vedrører ekstraarbeid i tilknytning til sammenslåing av de to sikringsfond – se for øvrig pkt. 5.
Sikringsfondets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø med støy eller utslipp.
3. Sikringsfondets økonomi og egenkapital
3.1. Resultatregnskap 2003
Resultatregnskapet viste et overskudd på kr.1 304 783 335 for 2003 sammenlignet med et overskudd på kr. 248 246 561 for 2002. Resultatet fra forvaltning av Sikringsfondets midler er for 2003 på kr. 678 429 691 sammenlignet med et negativt resultat for 2002 på
kr. 391 811 639.
Årsregnskapet er fastsatt under forutsetning om fortsatt drift. Se dog kap. 5 vedrørende fusjon mellom de to sikringsfond.
Fondets beholdning av verdipapirer vurderes som handelsportefølje, og markedsverdi er lagt til grunn for regnskapet.
Styret innstiller på at overskuddet på kr. 1 304 783 335 tillegges egenkapitalen.
3.2. Fondets kapitalsituasjon
I henhold til Banksikringsloven § 2-6 skal Sikringsfondets samlede ansvarlige kapital til enhver tid minst være lik summen av 1,5 % av samlede innskudd hos medlemmene, og 0,5 % av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for medlemsinstitusjonene.
Dersom fondets egenkapital er lavere enn minstekravet etter § 2-6 skal det beløp som mangler dekkes ved garanti fra medlemmene. Se kap. 3.3.
Pr. 31.12.03 utgjorde Sikringsfondets egenkapital kr. 4 568 844 517. Dette er økning fra 31.12.02 på kr. 1 304 783 335 tilsvarende 39,97 %.
Minstekravet til Sikringsfondets avsvarlige kapital i 2003 utgjorde kr. 8 187 081 250.
Pr. 31.12.03 bestod eiendelene av følgende:
· Aksjer og andeler kr. 1
· Obligasjoner og andre fordringer ” 50 585 315
· Opptjente ikke forfalte renter ” 39 275 750
· Markedsbaserte aksjer ” 1 833 531 552
· Markedsbaserte obligasjoner og sertifikater” 1 964 481 722
· Pengemarkedsportefølje ” 552 784 492
· Bankinnskudd, kontanter og lignende ” 110 053 518
· Andre fordringer ” 27 678 940
Til sammen kr. 4 578 391 291
3.3. Garantikapital
I henhold til Banksikringsloven § 2-8 skal det avgis garantier fra medlemmene dersom Sikringsfondets egenkapital er lavere enn minstekravet etter § 6-2. Garantibeløpet for hvert medlem beregnes forholdsmessig på samme måte som avgiftsplikten i henhold til § 2-7. Det er fondets styre som foretar fordeling av garantibeløpene og fastsetter hvordan garantiansvaret skal sikres.
Minstekravet til Sikringsfondets ansvarlige kapital er kr. 8 187 081 250
Sikringsfondets egenkapital er pr. 31.12.03 ” 4 568 844 517
Beløp som det skal være avgitt garantier for. kr. 3 618 236 733
Det er pr. 31.12.03 avgitt garantier for kr. 3 959 144 000.
Styret besluttet på styremøte 04.09.03 at garantiansvaret ikke skal sikres.
3.4. Avgiftsinnbetaling 2003
Ifølge Banksikringsloven § 7 (1) skal medlemsbankene hvert år innbetale en avgift til Sikringsfondet med mindre fondets egenkapital etter siste årsregnskap overstiger minstekravet til ansvarlig kapital som er fastsatt i lovens § 2-6. Med egenkapital menes i denne sammenheng innbetalt kapital som fondet har til disposisjon.
Sikringsfondets kapitalsituasjon tilsa at det i 2003 måtte innbetales full avgift til Sikringsfondet. Sikringsfondsavgiften for 2003 beløp seg til kr. 617 929 216,- som er
ca kr. 12 mill. mindre enn for 2002.
3.5. Godtgjørelse til styrets medlemmer og revisor
Styrets medlemmer får godtgjørelse for sitt arbeide. Godtgjørelsen fastsettes av generalforsamlingen og utbetales etterskuddsvis. Godtgjørelsen for perioden 10.04.03 til 30.03.04 var:
· Kr. 25 000 for styrets formann
· Kr. 15 000 for nestformann
· Kr. 10 000 for øvrige styremedlemmer
· I tillegg ble det fastsatt en møtegodtgjørelse på kr. 1 500 for samtlige møtende representanter i fondets styre.
Godtgjørelse for fondets revisor ble fastsatt til kr. 86 800 (inkl. mva.)
4. Forvaltning av Sikringsfondets midler
4.1. Forvaltningens strategiske innretning, vedtatte endringer i løpet av 2003
I samsvar med prinsippene for forvaltningen har styret i løpet av året drøftet fondets strategiske valg mht. plasseringene, og da spesielt valget mellom aksjer og rentebærende instrumenter og forholdet mellom innenlandske og utenlandske verdipapirer. Fra 1998 har fondets midler vært satt ut til aktiv forvaltning til fire forvaltere basert på følgende fordeling mellom aktivaklasser:
· Renteportefølje (obligasjoner etc.) 55 % +/- 5 %
- Herav:stats- og statsgaranterte innen OECD min. 70 %
· Aksjeportefølje 45 % +/- 5 %
- Herav: norske aksjer 50 – 70 %
utenlandske aksjer 30 – 50 %.
Alle forvalterne har hatt like mandater og den taktiske allokering mellom aktivaklasser innenfor de fastsatte rammer har frem til 2003 vært overlatt til den enkelte forvalter.
Styret har lagt til grunn at forvalternes resultater skal måles mot gitte referanseindekser. Fra 01.01.2003 og frem til halvårsskiftet har det vært anvendt en sammensatt referanseindeks som følger:
§ Renteporteføljen: World Government Bond Index
hedged into NOK fra Salomon Smith Barney 55,00 %
§ Norske aksjer: Finansjustert hovedindeks (FABX) fra Oslo Børs 24,75 %
§ Internasjonale aksjer: World Index, net dividends, fra
Morgan Stanley Capital International 20,25 %.
Renteporteføljen har hele tiden vært valutasikret, mens den internasjonale aksjeporteføljen ikke har vært valutasikret. Valg av referanseindeks for renteporteføljens del har i betydelig grad ledet forvalterne til å velge utenlandske obligasjoner, selv om det innenfor de gitte mandatene også er adgang til å plassere i norske rentepapirer.
Etter en nærmere drøfting av fondets risiko, herunder også risiko knyttet til norsk økonomi og risiko for at fondet må utbetale erstatninger til innskytere som omfattes av den lovbestemte garantien, har styret besluttet å redusere andelen aksjer slik:
fra 45 % +/- 5 %, til 30 % +/- 4 %.
Samtidig besluttet styret å justere noe fordelingen mellom norsk og utenlandske aksjer, slik:
· Norsk aksjeportefølje 50 – 60 %
· Utenlandsk aksjeportefølje 40 – 50 %.
Reduksjonen av aksjeporteføljens andel var en betydelig strategisk omlegging, og styret la derfor saken frem for generalforsamlingen for eventuelle merknader, før den ble iverksatt. Styret besluttet deretter at overgangen skulle gjennomføres ved en gradvis innfasing, ved at man foreløpig ikke skulle selge aksjer, men slik at nye midler som ble innbetalt som avgift fra medlemsbankene i juni 2003 skulle legges i en egen pengemarkedsportefølje, og forvaltes særskilt. Siktemålet var at fondet skulle nå det nye strategiske målet for aksjeandel innen 30.06.2004, etter avgiftsinnbetaling i juni 2004. Justeringen av forholdet mellom utenlandske og norske aksjer innenfor aksjeporteføljen ble gjennomført med virkning fra 1. april.
Fra halvårsskiftet har forretningsfører i samsvar med dette fastsatt følgende sammensatte referanseindeks for forvaltningen:
§ Pengemarked: Statsobligasjonsindeks 0.25 (ST1X)
fra Oslo Børs 13,50 %
§ Renteportefølje: World Government Bond Index hedged
into NOK fra SSB 47,60 %
§ Norske aksjer: Finansjustert hovedindeks (FABX) fra Oslo Børs 21,40 %
§ Internasjonale aksjer: World Index, net dividend, fra MSCI 17,50 %
Indeksen reflekterer andelen som pengemarkedsporteføljen utgjorde ved halvårsskiftet. De øvrige vektene er redusert tilsvarende, basert på andelene i referanseindeksen fra inngangen av året.
Det er for øvrig ikke gjort endringer i fondets strategiske tilpasning.
4.2. Den taktiske innretningen
Tilpasning mellom de ulike delene av porteføljen var, som nevnt, overlatt til den enkelte forvalter, som en del av mandatet, fra første utsetting av forvaltningsoppdrag i 1998. Hensikten var å oppnå en viss allokeringsgevinst mellom aksjeporteføljen og renteporteføljen i perioder med betydelige kurssvingninger. Dette var også virkningen gjennom årene 1998-2001, og det bidro til at fondet som helhet i alle disse årene oppnådde en meravkastning i forhold til referanseindeksen. I løpet av 2002, da markedet nesten uten opphold falt gjennom mange måneder, var derimot denne effekten mindre markert. I utgangspunktet var det antatt at man også i en slik periode ville oppleve at forvalterne kjøpte aksjer i det man nærmet seg eller krysset nedre grense. Imidlertid viste det seg at forvalterne i større grad reposisjonerte seg til nøytral posisjon før de nærmet seg yttergrensene. Årsaken var betydelig usikkerhet hos forvalterne med hensyn til når aksjemarkedene skulle snu og gå opp igjen. I noen grad posisjonerte enkelte seg også for en forventet oppgang i løpet av året. Samlet ble fondet liggende relativt nær midt i det strategiske området for aksjeandelen gjennom 2002, dvs. nær 45 %. Dermed gikk man i en periode med sterkt kursfall på aksjer glipp av den mulige allokeringsgevinstsom var antatt å ligge i systemet.
På denne bakgrunn ble det besluttet å gjennomføre en endring i mandatstrukturen, slik at den enkelte forvalter ikke lenger skal foreta noe aktivt valg i den taktiske allokering mellom renteportefølje og aksjeportefølje. Det skal kun gjennomføres en passiv omallokering dersom porteføljesammensetningen nærmer seg ytterpunktene, dvs. hvis øverste relative grense for aksjebeholdning er nådd, skal forvalter selge aksjer og kjøpe obligasjoner slik at man kommer tilbake til nøytral posisjon. Denne omlegging i retningslinjene for forvaltningen ble gjennomført med virkning fra 1. april. Siden den tid har aksjemarkedet steget betydelig, og forvalterne har i samsvar med den nye regelen måttet gjennomføre omallokering og dermed sikret en relativ gevinst for fondet. For øvrig har forvalterne samme frihet til å velge porteføljesammensetning som tidligere innenfor det gitte mandat, herunder valg mellom norske og utenlandske aksjer.
4.3. Gjennomføringen av forvaltningsmandatene
I samsvar med styrets behandlingsinstruks vedr. forvaltningen av Sikringsfondets midler ble det inngått nye forvaltningsavtaler med fire forvaltere fra 01.01.2003. Det ligger i denne instruksen at forretningsfører skal skifte ut minst én av forvalterne ved inngåelse av nye forvaltningsmandater, og at minst én av de tidligere skal få tilbud om å fortsette. Etter en vurdering av flere tilbydere valgte forretningsfører å inngå avtale med tre av de tidligere forvalterne og én ny forvalter. Den nye avtaleperioden er i utgangspunktet tre år.
I løpet av året har to av fondets oppdragstakere besluttet å fusjonere til en ny forvaltningsbedrift. Det følger av styrets behandlingsinstruks vedr. forvaltningen av Sikringsfondets midler at ett av de to mandatene da må trekkes inn. I valget mellom å velge en helt ny fjerde forvalter og å fordele midlene mellom de tre gjenværende, valgte forretningsfører det siste. Et vesentlig moment i dette valget er at det er igangsatt et arbeide med sikte på å fusjonere Forretningsbankenes sikringsfond med Sparebankenes sikringsfond. (Det vises til kapittel 5 nedenfor.) Under forutsetning at fusjonen gjennomføres som planlagt, vil det bli valgt et nytt styre for det fusjonerte fond som i løpet av 2. halvår 2004 kan ta til på en nødvendig prosess med å vurdere strategiske og praktiske valg for den fremtidige forvaltning av det fusjonerte fondets midler. Inntil videre synes det således hensiktsmessig å videreføre de forvaltningsavtaler man har, og ikke engasjere en ny forvalter for en periode som kanskje kan bli nokså kort. Flyttingen av midlene ble gjennomført medio desember 2003.
4.4. Prinsipper for forvaltning av Sikringsfondets midler
1. For å ivareta vedtektenes målsetting om betryggende forvaltning, god avkastning og nødvendig likviditet, legges til grunn at fondets midler i sin helhet overlates til aktiv forvaltning hos eksterne forvaltere, med den begrensning at fondets daglige likviditetsbehov ivaretas gjennom en bankbeholdning.
2. Som hovedregel benytter fondet fire innbyrdes uavhengige forvaltere, som mottar porteføljer av samme volum til forvaltning. Forvalterne får oppdraget på grunnlag av samme plasseringsinstruks (se kapittel 4.1 ovenfor) og samme standardavtale om aktiv forvaltning. I de to første mandatperiodene ble det benyttet mandater på i utgangspunktet 2 år. Den inneværende mandatperioden er i utgangspunktet på 3 år.
Prinsippet om lik tildeling skal følges for å oppnå et best mulig grunnlag for sammenligning av resultatene fra forvalterne. Prinsippet ble allerede lagt til grunn i den første toårsperioden som startet i 1998, og gjelder fortsatt både i forbindelse med oppstart av nye forvaltningsperioder (se pkt. 5 - 8 nedenfor) og ved tildelinger av tilleggsbeløp som følge av avgiftsinnbetalinger innenfor disse perioder. Prinsippet vil, såfremt mulig, også bli søkt fulgt ved eventuelle oppsigelser og utskiftninger innenfor toårsperiodene (se pkt. 4 nedenfor).
3. To ganger årlig, sammen med regnskapsavleggelse, foretas en evaluering av resultatene fra forvalterne. Ved disse gjennomganger høstes det erfaringer med sikte på videreutvikling av alle de retningslinjer som er nedfelt i styrets behandlingsinstruks.
4. Hvis en gjennomgang som nevnt i pkt. 3 viser at en forvalters resultater er klart utilfredsstillende, sett i forhold til resultatene fra de andre forvalterne og relevante sammenligningsindekser, kan forvalteravtalen sies opp innenfor ordinær avtaleperiode. En avtale kan også sies opp hvis det skjer endringer i en forvalters virksomhet eller organisasjon som gjør at det kan reises tvil om målsettingen om betryggende forvaltning av fondets midler er fullt ut ivaretatt.
5. Som hovedregel legges opp til full evaluering og utskiftning av forvaltere et kvartal før forvaltningsavtalenes utløp. Antagelse av forvaltere skjer på grunnlag av parallell tilbudsinnhenting fra et utvalg av verdipapirforetak som er godkjent av Kredittilsynet med sikte på aktiv forvaltning i Norge eller som har godkjennelse fra myndighetene i et annet EØS-land. Når det gjelder deltakelse fra de forvaltere som allerede har oppdrag fra fondet, vises til pkt. 7 nedenfor.
6. Utvelgelse skjer på grunnlag av en helhetsvurdering av tilbyderne, hvor mottatte pristilbud tillegges vekt, ved siden av kompetanse, forvaltningsresultater, organisasjon og serviceopplegg. For fungerende forvaltere legges også vekt på tidligere oppnådde resultater for Sikringsfondet, jfr. pkt. 7 nedenfor.
7. I forbindelse med de regelmessige utskiftninger skal det, med mindre særlige forhold tilsier noe annet, bygges på et “seriesystem” etter følgende retningslinjer:
a) Den forvalter som på måletidspunktet har det beste akkumulerte resultat, inviteres automatisk til en ny toårs-periode, gitt at det oppnås et fortsatt tilfredsstillende pristilbud.
b) Den forvalter som kommer dårligst ut av den samme evaluering, går automatisk ut, og inviteres ikke til å delta i forbindelse med den parallelle tilbudsinnhenting.
c) De to øvrige forvaltere kan inviteres til å delta, dog slik at det ved vurderingen av deres kandidatur legges vekt på tidligere oppnådde resultater i forhold til de sammenligningsindekser som er nevnt i kapittel 4.1 foran.
8. Ved utskiftingen legges så langt som mulig til grunn prinsippet om lik tildeling. Dette betyr at de 4 forvaltere ved oppstart av ny toårsperiode i utgangspunktet overlates midler av samme volum. I den grad det anses økonomisk og praktisk hensiktsmessig, kan det også påbys overføringer mellom de enkelte porteføljer med sikte på utjevning av forskjeller.
9. For øvrig vises til Årsberetning 2002 (kap. 4) for omtale av regelverket for forvaltning av Sikringsfondets midler.
4.5. Resultat av forvaltningen og plassering av fondets midler i 2003
I 2003 bidro forvaltningen av Sikringsfondets plasseringer til en gjennomsnittlig verdiøkning av midlene på 19,2 % (pengevektet avkastning). Figur 1 viser utviklingen i den pengevektede avkastningen for sikringsfondets samlede midler i 2003.
Den gode absolutte avkastningen skyldes først og fremst den sterke utviklingen i aksjemarkedene i Norge og internasjonalt, i kombinasjon med en aksjeandel i overkant av 40% gjennom hele året. Den strategiske allokeringen medfører en overvekt i det norske aksjemarkedet, som har hatt en sterkere verdiutvikling i 2003 enn de største markedene internasjonalt.
Figur 2 viser utviklingen i de relevante verdipapirmarkedene for Sikringsfondet, målt ved referanseindeksene som benyttes i forvaltningen.
Målt med referanseindeksen som benyttes for den norske aksjeporteføljen steg det norske aksjemarkedet med hele 47,8 % i 2003. Veksten i det utenlandske aksjemarkedet var 27,8 %, målt i norske kroner. Utviklingen i aksjemarkedene reflekterer overgangen fra sterk pessimisme til sterk optimisme i forhold til inntjeningsmulighetene for børsnoterte bedrifter. Optimismen ble utløst ved utviklingen til en kortvarig krig i Irak i mars 2003. En høy oljepris og et sterkt fallende rentenivå har videre bidratt til den spesielt sterke utviklingen i det norske markedet.
Markedet for obligasjoner valutasikret til norske kroner hadde en god utvikling frem til og med mai, med en samlet avkastning på 5,3 % ved utgangen av denne måneden. Etter å ha falt noe i de etterfølgende månedene, som følge av stigende lange renter internasjonalt, sluttet året på en årsavkastning på 5,0 %. En lavere rentedifferanse mot utlandet enn tidligere år, bidro til at strategien med å valutasikre investeringene i renteporteføljen ikke bidro til å øke den løpende avkastningen på de utenlandske plasseringene vesentlig.
Pengemarkedet ga en avkastning på 1,7 % fra juli til desember 2003 målt ved pengemarkedsindeksen til Oslo Børs med løpetid 0,25.
Sikringsfondets tidsvektede avkastning i 2003 er det relevante mål på oppnådd avkastning i forhold til den generelle markedsutviklingen (indeksavkastningen). Tabell 1nedenfor viser hvilken tidsvektet avkastning Sikringsfondet har hatt på sin samlede portefølje og på delporteføljene i 2003 målt etter kostnader.
Tabell 1: Sikringsfondets tidsvektede avkastning i 2003 etter kostnader
|
|
Tidsvektet avkastning |
Referanseindeks |
|
Porteføljen samlet |
19,4 % |
18,4 % |
|
Renteportefølje |
5,8 % |
5,0 % |
|
Norsk aksjeportefølje |
48,0 % |
47,8 % |
|
Utenlandsk aksjeportefølje |
27,1 % |
27,8 % |
|
Pengemarkedsportefølje (juli – desember) |
1,7 % |
1,7 % |
Meravkastningen ift. referanseindeksen på samlet nivå skyldes dels et positivt bidrag fra overgang til passiv reallokering mellom rente- og aksjeporteføljen fra april 2003, jf. omtale i kap. 4.2. ovenfor. De nye retningslinjene i kombinasjon med den sterke veksten i aksjemarkedet medførte at porteføljen i gjennomsnitt var overvektet i aksjer ift. en nøytral posisjon fra april og ut året. Et annet vesentlig bidrag til den samlede meravkastningen på 1 prosent-poeng, var det gode relative resultatet i forvaltningen av renteporteføljen. Den norske aksjeforvaltningen ga en viss meravkastning, mens den utenlandske aksjeforvaltningen ga en viss mindreavkastning i 2003. Forvaltningen av pengemarkedsporteføljen fulgte avkastningen til referanseindeksen.
Ved utgangen av 2003 var den prosentvise fordelingen av Sikringsfondets verdipapirporteføljeslik:
- Pengemarked 12,7 %
- Obligasjoner 46,1 %
- Norske aksjer 22,8 %
- Utenlandske aksjer 18,4 %
Sikringsfondet samlede midler har i 2003 vært forvaltet innenfor de risikorammersom er fastsatt av Sikringsfondets styre.
5. Sammenslåing av de to sikringsfond
5.1 En samlet finansnæring foreslår sammenslåing
Den norske Bank og Gjensidige NOR fremmet i mai 2003 søknad om fusjon. I søknaden ble lagt til grunn at bankenheten i det nye konsernet skulle fremstå gjennom en fusjon med Gjensidige NOR Sparebank som overtagende part. Det betød at den nye banken ville bygge videre på den rettslige status for Gjensidige NOR Sparebank og derved bli medlem av Sparebankenes Sikringsfond. De fusjonerende parter tilkjennega imidlertid i konsesjonssøknaden at de prinsipalt så det ønskelig med en løsning hvor dagens to sikringsfond går sammen.
Fusjonsplanen mellom de to konsernene blåste nytt liv i den gamle problemstilling om sammenslåing av de to banksikringsfondene. Fra forretningsbanksiden (Den Norske Bankforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon) hadde man lenge sett en slik utvikling som næringspolitisk ønskelig. Dette bygget ikke minst på risikospredningshensyn og det begrensede antall banker i Norge. Sparebankforeningen hadde imidlertid i flere omganger (blant annet i forbindelse med vedtagelsen av banksikringsloven av 1996) fastholdt sitt ønske om å opprettholde to separate fond. Planene om DnB NOR utløste nå en revurdering av dette standpunkt.
Etter en runde med forhandlinger fremmet FNH og Sparebankforeningen i et felles brev 15.08.03 til Finansdepartementet forslag om sammenslåing av de to banksikringsfondene. I den sammenheng ble det også foreslått en del andre tilpasninger i sikringsfondsordningen, som ble forutsatt gjennomført parallelt:
- Sparebankene innrømmes avgiftsfrihet i en overgangsperiode, som kompensasjon for at deres fond var bedre kapitalisert enn forretningsbankenes.
- Det gjøres en justering av beregningsgrunnlaget for fondets ansvarlige kapital, og tilsvarende av beregningsgrunnlaget for den avgiftsplikt som påhviler medlemsbankene.
De to foreninger begrunnet forslaget med at ingen medlemsbanker i noen av de to fondene burde komme ut som tapere i en overgangssituasjon. Å gjennomføre en sammenslåing uten tilstrekkelig oppslutning i næringen, ble ansett som lite ønskelig. De to foreninger understreket samtidig at ingen av endringsforslagene berørte hovedstrukturen i den norske sikringsfondsordningen, som fortsatt ville være preget av en (i internasjonalt perspektiv) høy innskuddsgaranti og et generelt høyt beskyttelsesnivå.
Fellesforslaget ble behørig dokumentert, blant annet gjennom beregninger som viste hvordan man var kommet frem til forslaget om en overgangsperiode med avgiftsfrihet i 3 år for sparebankene, samt en tallmessig fremstilling med hensyn til hvilke konsekvenser de foreslåtte justeringer av beregningsgrunnlagene ville få for størrelse og avgift i de respektive sikringsfond og for de to fondene samlet. De to foreninger fremla også et fullstendig utkast til lovendringer, inkludert ikrafttredelse og overgangsbestemmelser, samt forslag til kommentarer til de enkelte bestemmelser.
Kredittilsynet avga allerede i tilknytning til konsesjonssaken vedrørende DnB og Gjensidige NOR positive kommentarer til forslagene fra FNH og Sparebankforeningen. Bortsett fra dette ble fellesbrevet liggende en periode i Finansdepartementet, mens konsesjonssaken for DnB og Gjensidige NOR var til behandling og mens det foregikk en parallell behandling for Konkurransetilsynet. I desember 2003 fant Finansdepartementet å kunne sende fellesforslaget på høring, med frist 05.01.04. Blant de instanser som avga uttalelse, var det få som hadde motforestillinger til forslagene. Kredittilsynet opprettholdt sin brede støtte, og det samme gjaldt i hovedsak Norges Bank (dog med et forbehold når det gjaldt den foreslåtte reduksjon av størrelsen på fondet). Møter avholdt med Finansdepartementet ga næringen et begrunnet håp om at en lovproposisjon ville bli fremmet før påske 2004 og vedtatt i Stortinget i løpet av vårsesjonen, slik at det ville bli mulig å gjennomføre en sammenslåing av fondene pr. 01.07.04.
5.2 Behandlingen av saken i sikringsfondets styre
De sentrale beslutninger i banknæringen om å fremme fellesforslaget om sammenslåing av fondene skjedde i næringsorganisasjonene FNH og Sparebankforeningen. Parallelt med behandlingen i FNH ble imidlertid styret i Forretningsbankenes Sikringsfond holdt orientert. I møte 05.06.03 tok styret til etterretning den behandling som ble iverksatt i FNH, herunder om å nedsette en arbeidsgruppe med representanter for de berørte forretningsbankene.
I Sikringsfondets møte 04.09.03 ble styret igjen orientert om status, og Kredittilsynsdirektøren ga en supplerende orientering om tilsynets behandling og gjennomgang av forslaget fra de to foreningene (som altså skjedde i tilknytning til tilsynets behandling av konsesjonssaken DnB og Gjensidige NOR). Sikringsfondets styre hadde også drøftelse av ulike problemstillinger som fondet ville bli stilt overfor når/hvis det ble gitt lovendringer med sikte på sammenslåing. Spørsmålene gjaldt dels organiseringen og oppbyggingen av det nye fondet, dels de formelle prosedyrer som ville bli nødvendige i en slik sammenheng. Temaet om grensedraging og rollefordelingen mellom næringsorganisasjonene på den ene side og sikringsfondene på den annen, sto også sentralt. Styret var i denne sammenheng særlig opptatt av at fondet måtte være forberedt på å kunne gjennomføre en sammenslåing raskt, og at administrasjonen og styret i de to fondene ville få et sentralt ansvar for å tilrettelegge de prosedyrer og formelle vedtak som ville bli nødvendige. Det var full enighet i styret om behovet for å legge inn flere styremøter enn vanlig – i lys av utviklingen.
I styremøte 20.11.03 ble saken fulgt opp, og styret ga følgende føringer for prosessen videre.
- Møte med forretningsfører i Sparebankenes Sikringsfond for å koordinere det videre arbeid, bør avholdes så snart som mulig.
- En viktig oppgave for forretningsførerne vil bl.a. være å utarbeide et omforent forslag til de to styrene om en felles fremdriftsplan (bl.a. koordinering av styremøter i de to fondene).
- Videre må det utarbeides et utkast til felles premissgrunnlag for fusjonen.
- Det må utarbeides avtale om nødvendige integrasjonstiltak som ledd i sammenslåingen av fondene. Ut over dette vil det bli opp til det nye fondet å ta stilling til organisering og administrasjon av det nye fondet.
- Styret ba administrasjonen i de to fondene om å utarbeide utkast til vedtekter for det nye fondet som legges frem for de to styrene for godkjennelse.
- Til de valg som skal foretas i den konstituerende generalforsamling for det nye fondet, må det forberedes forslag. Det bør i den forbindelse etableres en valgkomité med representanter fra hvert av de to eksisterende sikringsfondene.
I samme møte informerte også Kredittilsynsdirektøren om at fremdriften i fusjonssaken vedrørende bankenheten i konsernet kunne komme til å presse frem et spørsmål om overgangsordninger i forhold til den nye bankenhetens plassering i Sparebankenes Sikringsfond.
5.3 Interimsløsning for DnB NOR – garantien fra Forretningsbankenes Sikringsfond
Finansdepartementet innvilget 28.11.03 konsesjon til fusjon mellom DnB-konsernet og Gjensidige NOR-konsernet. Tillatelsen til fusjon mellom bankenhetenei de to konsernene ble nærmere presisert ved et departementsvedtak av 19.12.03, der det ble stilt flere vilkår med sikte på den nye bankens forhold til sikringsfondsordningen. Utgangspunktet var at banken fra etableringstidspunktet ville bli medlem av Sparebankenes Sikringsfond. Samtidig opphørte i utgangspunktet enhver tilknytning til Forretningsbankenes Sikringsfond. For å utjevne de økonomiske konsekvensene av dette satte Finansdepartementet som vilkår at det ble stilt garantier til fordel for Sparebankenes Sikringsfond, både fra den nye banken og fra Forretningsbankenes Sikringsfond.
Spørsmålet om avgivelse av en slik garanti ble behandlet av Sikringsfondets styre i møte 15.01.04 – samtidig med at man behandlet en rekke andre spørsmål i tilknytning til prosessen mot sammenslåingen av sikringsfondene.
Under behandlingen av denne saken ble DnB ved Aaser erklært inhabil (se pkt. 2.4 foran).
Forretningsfører påpekte i saksfremlegg en rekke forhold vedrørende fondets formål og andre spørsmål av formell karakter. Blant annet ble det påpekt at et vedtak om garantistillelse formodentlig ville kreve tilslutning fra minst 5 styremedlemmer, og at begrunnelsen ville måtte fremgå av fondets styreprotokoll. Dette ble basert på en analogi fra de formkrav som i henhold til vedtektenes § 17 gjelder for støttetiltak. Administrasjonen la imidlertid til grunn at den aktuelle garanti til fordel for DnB ikke kunne betraktes som et støttetiltak i lovens og vedtektenes forstand.
Drøftelsene i styret dreide seg i stor grad om styrets lovmessige grunnlag for å fatte et vedtak av den karakter som her forelå. Styret ønsket derfor en klar innstilling fra administrasjonen og Kredittilsynet vedrørende lovligheten av et slikt vedtak.
Fra administrasjonen ble det gitt en bred argumentasjon for hvorfor man mente at avgivelse av en garanti som forslått måtte kunne forsvares å ligge innenfor fondets lovlige virksomhetsområde i den aktuelle situasjon.
Følgende hovedpunkter ble trukket frem:
- Garantien måtte ses som en integrert del av en sikringsfondsreform som hadde bred tilslutning i banknæringen,
- Garantien var tilrådd av Kredittilsynet, og utrykkelig forutsatt i departementets konsesjonsvedtak, basert på deres forståelse av § 2-9 (3) i Banksikringsloven.
- Garantien ville ikke påføre Sikringsfondet økt risiko, sett i forhold til et alternativ med fortsatt medlemskap for DnB.
Styret besluttet etter dette å gi sin tilslutning til det fremlagte forslag til garanti. I referatet fra styremøtet 15.01.04 er det gitt følgende begrunnelse for garantivedtaket:
”Styret legger til grunn at administrasjonen har foretatt en inngående vurdering av det rettslige grunnlag for å avgi en garanti som den foreliggende. Styret legger vekt på at Finansdepartementet har stilt en slik garantistillelse som vilkår for sitt vedtak 19.12.03 vedrørende fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Gjensidige NOR Sparebank ASA. Departementets vedtak bygger på tilrådning fra Kredittilsynet. Departementet har i vedtaket vist til sine hjemler etter banksikringsloven § 2-9 tredje ledd.
Garantien fraFS må sees som et bidrag for å få til en hensiktsmessig interimsløsning for den nye bankenheten DnB NOR Bank, i påvente av en sammenslåing av de to banksikringsfondene. Formålet er at garantien skal utgjøre en integrert del av en reform som støttes av en samlet banknæring. Det vises i den sammenheng til den omfattende begrunnelse som er gitt i fellesbrevet 15.08.03 fra FNH og Sparebankforeningen.
En grunnleggende forutsetning for å gå inn på en slik ordning for øvrig er at FS’ økonomiske interesser ivaretas på en tilfredsstillende måte, og at ordningen ikke er egnet til å skade interessene for fondets øvrige (gjenværende) medlemmer.
Styret mener at denne forutsetningen er oppfylt, både når det gjelder de risikomessige aspekter og når det gjelder konsekvensene for løpende sikringsfondsavgifter. Det legges i den sammenheng vekt på de avklaringer som er oppnådd gjennom kontakt med Finansdepartementet.”
Garantien av 15.01.04 fra Forretningsbankenes Sikringsfond, undertegnet av forretningsfører i
henhold til fullmakt fra styret, har følgende ordlyd:
”1. Forretningsbankenes Sikringsfond stiller herved en ugjenkallelig garanti overfor Sparebankenes Sikringsfond for inntil 990.330.000,- kroner. Dette tilsvarer tre ganger den ordinære avgift som Den norske Bank i henhold til någjeldende regler skulle ha betalt i 2004 dersom banken fortsatt skulle vært medlem av Forretningsbankenes Sikringsfond.
2. Garantien vil kunne gjøres gjeldende av Sparebankenes Sikringsfond dersom dette fond i garantiperioden (se pkt. 3) blir forpliktet etter lovens § 2-10 eller vedtak etter § 2-12 som følge av betalings- eller soliditetsvansker i DnB NOR Bank. Krav etter garantien kan bare gjøres gjeldende i et omfang som innebærer at den forholdsmessige økonomiske belastning av saken på de to fondene vil svare til det forholdstall som følger av § 5-3 annet ledd i det lovforslag som ble sendt på høring fra Finansdepartementet 12. november 2003.
3. I den grad slikt krav ikke er fremmet fra Sparebankenes Sikringsfond innen 31. desember 2004, opphører garantien å gjelde. Garantien bortfaller uansett når de to fondene i henhold til lov blir slått sammen.”
Garantien ble 16.01.04 tilsendt Sparebankenes Sikringsfond, DnB NOR, Kredittilsynet og Finansdepartementet. Kredittilsynet ga samme dag godkjennelse av garantiteksten, slik dette var forutsatt av Finansdepartementet. Den nye bankenheten DnB NOR Bank kunne derved etableres 19.01.04.
5.4 Videre arbeid med sikte på sammenslåing av fondene
Pr. februar 2004 pågår arbeidet i Finansdepartementet med en lovproposisjon om sammenslåing av de to banksikringsfondene. De to næringsorganisasjonene FNH og Sparebankforeningen har – blant annet i egenskap av sekretariater for fondene – erklært som sin felles målsetning at det skal kunne holdes konstituerende generalforsamling for det nye fondet straks lovgrunnlaget er på plass. I dette ligger at man vil gi høy prioritet til arbeidet med å få på plass alle nødvendige organisasjonsmessige løsninger slik at dette blir mulig. I den forbindelse ble det mellom de to næringsorganisasjoner inngått en egen intensjonsavtale som blant annet tar for seg aktuelle spørsmål vedr. opplegg for valg, samt praktiske forhold vedr. forretningsførsel, kapitalforvaltning m.v. i en overgangsperiode.
6. Innskuddsgarantien
6.1. Banksikringslovens § 2-10 (3) b
I henhold til Banksikringsloven § 2-10 plikter det enkelte Sikringsfond å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon, med mindre annet følger av reglene i denne paragrafen.
Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger 2 millioner kroner, plikter ikke fondene å dekke tap på den del av samlede innskudd som overstiger dette beløp.
Samlet innskudd skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte forpliktelser.
Sikringsfondet mottar iblant henvendelser fra kunder som enten er bekymret for sine innskudd, eller som stiller spørsmål ved enkelte bankers spesielt gode innskuddsvilkår. Det er en generell oppfatning at mange kunder som henvender seg til Sikringsfondet er oppmerksom på de begrensninger som ligger i Banksikringsloven § 2-10 (3) b der det fremgår at Fondet ikke plikter å dekke tap på ”innskudd som har uvanlig høy rente eller andre økonomiske fordeler, når slike fordeler har bidratt til å forverre institusjonenes økonomiske situasjon”.
Styret i Sikringsfondet behandlet i styremøte 12.12.02 spørsmålet om forståelsen av Banksikringsloven § 2-10 (3) b, og det ble besluttet å sende ut en generell informasjon til de administrerende direktører i medlemsbankene der det ble redegjort for ovennevnte problemstilling. Brevet til de administrerende direktører er i sin helhet tatt inn i Årsberetningen for 2002 som et vedlegg.
7. Forholdet til utenlandske filialers deltakelse i Sikringsfondet
7.1 Lovens utgangspunkt, jfr. EØS-avtalen
Banksikringsloven fastslår at en kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial i Norge, har rett til å bli medlem av en norsk innskuddsgarantiordning, ”dersom innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland ikke kan anses å gi filialens innskytere like god dekning som følger av loven her”. En slik ubetinget rett (opsjon) til såkalt ”topping up” i vertsstatens innskuddsgarantiordning, bygger på en klar norsk EØS-forpliktelse i henhold til EUs innskuddsgarantidirektiv av 1994.
7.2 Spørsmål om utvikling av nærmere norske regler for slik fondsdeltagelse
Lovens bestemmelse forutsetter et omfattende apparat for å kunne innfri denne opsjonen. En rekke koordineringsspørsmål må avklares i forhold til myndigheter og innskuddsgaranti-ordning i vedkommende banks hjemland – både med sikte på inntredelsesvilkår, løpende avgiftsberegning, informasjonsutveksling, publikumsinformasjon og – ikke minst – alle de spørsmål som ville kunne oppstå i en gitt krisesituasjon. Avhengig av de løsninger man kommer frem til med vedkommende EØS-land, vil en "topping-up"-løsning måtte gjennomføres i Norge gjennom et forholdsvis omfattende forskriftsverk supplert av enkeltvedtak på Kredittilsynets hånd.
Holdningen både i Kredittilsynet og i Sikringsfondets styre (se Årsberetning 1998 s. 15) har i
utgangspunktet vært at det ikke vil være hensiktsmessig å påbegynne et slikt omfattende arbeid før det foreligger en konkret søknad fra en utenlandsk bank. I løpet av 2003 kom det ny bevegelse på dette området. Det skjedde først på grunnlag av muntlig henvendelse fra Skandiabanken (den norske filial av den svenske banken), dernest etter en skriftlig henvendelse fra Nordea.
Sikringsfondets administrasjon hadde samtaler med Skandiabanken i løpet av vinteren 2003. Her gjennomgikk man det legale rammeverket med utgangspunkt i banksikringsloven og tilhørende forskrifter samt EU-direktivet (direktiv 94/19/EF om innskuddsgarantiordninger). Formålet var særlig å bringe større klarhet om hva som kan forventes å bli gjort gjeldende med hensyn til beregningsgrunnlaget for den årlige sikringsfondsavgift.
Sikringsfondets styre behandlet ”topping up” -spørsmålet på generelt grunnlag i møte 13.03.03, og besluttet at det skulle holdes nær kontakt med Kredittilsynet med sikte på en generell beredskap om disse spørsmål, slik at en eventuell søknad ville kunne behandles relativt raskt.
7.3 Drøftelser med Nordea
Sikringsfondet mottok dernest i november 2003 skriftlig henvendelse fra Nordea, som viste til konsernets beslutning om å omdanne Nordea Bank Norge ASA til filial når dette måtte vise seg forretningsmessig og juridisk mulig. Konsernet ønsket derfor å kartlegge de økonomiske forutsetningene for en omdanning til filial. Et viktig forhold i den forbindelse gjaldt rammene for tilleggsdekning i Forretningsbankenes Sikringsfond for alle innskudd gjort i filialen i Norge. Konkret ble det stilt spørsmål:
- om eventuell inntredelsesavgift i forbindelse med en ”topping up”-ordning, og
- om fradragsposter for den delen av garantibeløpet som ville måtte anses dekket under innskuddsgarantiordningen i Sverige.
Nordeas henvendelse ble behandlet i Sikringsfondet styre i møte 20.11.03. I et etterfølgende svarbrev til Nordea Bank Norge påpekte fondet at ingen av de to spørsmålene som var tatt opp, er direkte løst i lov eller forskrift, og at de heller ikke har vært gjenstand for særskilt utredning i Norge. Når det gjaldt Nordeas første spørsmål om inntredelsesavgift, uttalte fondet med henvisning til lovens § 2-9 og en tilhørende forskrift fra 1997:
”Administrasjonen i Forretningsbankenes Sikringsfond mener – iallfall som et klart utgangspunkt - at disse bestemmelser ikkedekker et tilfelle som Nordeas, hvor det er tale om en norsk bank med mangeårig medlemskap i fondet som omdannes til filial, dvs. hvor et fullt medlemskap omgjøres direkte til et delvis medlemskap. Vi kan med andre ord ikke se at det kan være grunnlag for noe krav om inntredelsesavgift i et slikt tilfelle.”
Når det gjaldt det andre spørsmålet (om fradragsposter i årsavgiften etter lovens § 2-7 tredje ledd), påpekte fondet at utgangspunktet måtte være forholdsvis klart: Den utenlandske bank (filialen) vil være forpliktet til å betale en årlig avgift til sikringsfondet tilsvarende ”1 promille av samlet innskudd i filialen”. Fra dette skal det gjøres et forholdsmessig fradrag for ”den
delen av garantibeløpet som anses dekket under innskuddsgarantiordningen i hjemstaten”. Forøvrig skal lovens regler om justeringer i avgiften, grunnet høy eller lav kjernekapital-dekning, gjelde tilsvarende med sikte på filialer.
Fondet viste for øvrig til 1997-forskriftens § 4. Her heter det om årsavgiften som en filial skal betale, at den ”skal beregnes på grunnlag av et gjennomsnitt av filialens innskudd….” For så vidt gjelder fradragsposten, så skal den fastsettes av Kredittilsynet ved enkeltvedtak. Regelen legger m.a.o. til grunn at en slik fastsettelse må skje på konkret grunnlag, og ikke uten videre kan nedfelles i generelle prinsipper. Dette har sammenheng med at utenlandske kredittinstitusjoner kan ha helt forskjellige ordninger i sine respektive hjemland. Formålet med et slikt enkeltvedtak må være at Kredittilsynet skal fastsette en ramme (mht. relevante beregningskomponenter og prosedyrer for innrapporteringer) som skal ligge til grunn for den løpende avgiftsfastsettelse som hører under fondet.
Den norske regelordning satte derved noen begrensninger mht. hvor langt man ville kunne komme i besvarelsen av Nordeas spørsmål på et så vidt tidlig tidspunkt i bankens prosess mot omorganisering og konvertering av den norske banken til filial. Sikringsfondet svar til Nordea måtte derfor bli noe foreløpig. Fondet inviterte imidlertid banken til innspill om hvordan man ville kunne utvikle en rapporteringsstrukturtilpasset den svenske innskuddsgarantiordning og Nordeas organisasjonsmodell, som ville være egnet tilå sikre at Sikringsfondet på de aktuelle rapporteringstidspunkter vil kunne få tilstrekkelige data for å fastsette den løpende årsavgift for filialen. Sikringsfondet ba på denne bakgrunn om en rekke opplysninger under følgende overskrifter:
- Hvor store innskudd har Nordea fra innskytere i Norge?
- Hvor stor del av disse innskudd faller helt utenfor den svenske innskuddsgaranti-ordningen?
- Finnes det på den annen side innskudd (eller andre kundemidler) som Nordea mottar i Norge som er dekket under den svenske garantiordningen, men som faller utenfor den norske?
- Når det er justert for slike strukturforskjeller mellom norsk og svensk regelverk, gjenstår hovedspørsmålet: Hvor stor del av de garanterte innskuddene i Norge er dekket av den svenske ordningen?
Fondet varslet at man, når svar fra Nordea forligger, vil etablere nødvendig kontakt med Kredittilsynet for å forberede en videre prosess på norsk side. Det vil da også bli tatt formell kontakt med den svenske Innsättningsgarantinämden, idet et rapporteringssystem også vil måtte inkludere den svenske ordningen, eventuelt også svenske tilsynsmyndigheter.
8. Beredskap. Ansvars- og prosedyrespørsmål i forbindelse med en bankkrise
I Årsberetningen for 2002 er det redegjort for en arbeidsgruppe som er nedsatt av Kredittilsynet for å se nærmere på aktuelle problemstillinger blant annet knyttet til den lovbestemte innskuddsgarantien og rekkevidden av denne. Det er særlig lagt vekt på at norske innskytere skal få en likeartet informasjon om hvordan den norske innskuddsgarantiordningen virker. Arbeidsgruppen ble også bedt om å se på hvordan lignende problemstillinger er løst i andre europeiske land.
Arbeidsgruppen har i 2003 hatt flere møter der en har drøftet ovennevnte problemstillinger.
Arbeidet knyttet til sammenslåing av de to sikringsfond har medført at arbeidsgruppen har måttet skyve dette prosjektet noe foran seg, men det tas sikte på at arbeidet vil bli ferdig i løpet av 2004.
Oslo, 31.desember 2003
4. mars 2004
Baard Syrrist Jan Arveschoug Thomas Borgen Gunnar Jerven
Formann
Thorbjørn Vik Bjørn Skogstad Aamo Birger Vikøren Arne Skauge
forretnigsfører