INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSBERETNING

 

1. Innledning                                                                            

1.1       Bankenes sikringsfond            

1.2       Oversikt over innholdet                             

 

2. Etableringen av Bankenes sikringsfond            

2.1       Initiativet til det nye fondet                       

2.2       Forberedelse av lovproposisjon                                               

2.3       Interimsløsning – garantivedtak                                     

2.4       Intensjonsavtale mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og

         Sparebankforeningen     

2.5      Den praktiske forberedelsen til sammenslåingen                

2.6  Konstituerende generalforsamling i Bankenes sikringsfond    

2.7  Konstituerende styremøte i Bankenes sikringsfond    

 

3. Medlemsforhold – Sikringsfondets organer       

3.1  Medlemsforhold                                        

3.2  Sikringsfondets styre/valgkomité

3.3  Styremøter

3.4  Forretningsførsel

 

4. Sikringsfondets økonomi og egenkapital

4.1       Godkjennelse av sluttregnskapene pr. 30.06.04 for de to sikringsfond

4.2       Resultatregnskap 2004 for Bankenes sikringsfond

4.3       Fondets kapitalsituasjon

4.4       Garantikapital

4.5       Avgiftsinnbetaling 2004 og 2005

4.6       Godtgjørelse til styrets medlemmer, varamedlemmer og revisor

4.7       Administrasjonshonorar

5. Oversikt over de viktigste oppgavene som Bankenes sikringsfond må kunne håndtere

 

6. Begrenset medlemskap for filial av utenlandsk bank (topping up)  

6.1  Lovens utgangspunkt

6.2  Henvendelsen fra Nordea høsten 2003

6.3  Arbeidet med utfyllende forskrifter

6.4  Synspunkter fra næringen

6.5  Status pr. 1. mars 2005

7. Forvaltning av Sikringsfondets midler     

7.1  Retningslinjer for forvaltningen 

7.2  Resultat av forvaltningen i 200

7.3  Markedet i 2004 og utsiktene for 2005

7.4  Flaggrense i forvaltningen               

7.5  Arbeidet med ny strategi når det gjelder forvaltningsmodell                            

 

8. Beredskap. Ansvars- og prosedyrespørsmål i forbindelse med en bankkrise

8.1  Utredning om Innskuddsgarantiens dekningsområde  

8.2  Utarbeidelse av retningslinjer for administrasjon av en bank i krise

8.3  Beredskapsøvelse

 

9. Sikringsfondets revisjonskontor          

9.1  Undersøkelser i sparebankene  

9.2  Statistikk og normtall når det gjelder bankenes økonomiske situasjon

9.3  Rådgivningsvirksomhet  

 

10. Internasjonalt samarbeid             

 

11. Administrative forhold            

11.1Organisering og drift av Sikringsfondet

11.2Næringsorganisasjonenes leveranser   

11.3Ansatte, arbeidsforhold o.l

 

 

1. Innledning

1.1    Bankenes sikringsfond

Bankenes sikringsfond ble opprettet ved lov 25.06.04 om endringer i banksikringsloven.
Loven innebar at Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond ble slått sammen med virkning fra 01.07.04.

 

Konstituerende generalforsamling for Bankenes sikringsfond ble holdt 22.06.04. Her ble truffet vedtak om vedtekter for det nye fondet, valg av styre, valgkomité og revisor, samt fullmakt til styret til å godkjenne åpningsbalansen for det nye fondet. Det nyvalgte styret holdt sitt konstituerende møte samme dag, 22.06.04, hvor det blant annet ble gjort vedtak om valg av leder og nestleder samt ansettelse av forretningsfører.

Etableringen av det nye fondet var resultat av en lang prosess igangsatt av Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen i Norge, foranlediget av fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. Forslaget fra en samlet næring ble støttet av Kredittilsynet og vant også tilslutning i Finansdepartementet. De overordnede målsettinger ble beskrevet slik i departementets lovforslag (Ot. prp. nr. 66, 2003-2004):

”Forslaget innebærer sammenslåing av Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond til ett felles fond. Hensikten er å oppnå en bedre spredning av risiko. Behovet for bedre risikospredning er økt i og med fusjoneringen av bankenhetene i tidligere DnB og Gjensidige NOR Sparebank til den nye DNB NOR Bank.

Samtidig med sammenslåingen av de to sikringsfondene, foreslår departementet en viss reduksjon i beregningsgrunnlagene for kravet til fondets ansvarlige kapital og for medlemmenes årlige avgiftsplikt. Begge beregningsgrunnlagene foreslås endret ved at innskudd som ikke omfattes av selve innskuddsgarantien, ikke lenger skal medregnes. I praksis gjelder dette særlig den delen av en kundes innskudd i en medlemsbank som måtte overstige 2 millioner kroner. Reduksjonene i minstekravet til fondets størrelse og i fondets årlige inntekter (avgiftsinnbetaling) fra medlemsavgifter (i de årene det faktisk skal svares avgift) er av Kredittilsynet anslått til å utgjøre henholdsvis 21,3 prosent og 18,4 prosent, basert på tall per 30. juni 2003.

 

Hensikten med de foreslåtte reduksjonene i beregningsgrunnlagene for kravet til fondets ansvarlige kapital og for medlemmenes årlige avgiftsplikt er å styrke medlemsbankenes konkurranseevne i forhold til banker som står utenfor den norske sikringsordningen. De foreslåtte endringene bidrar til dette ved å redusere det antall år det skal svares avgift, og ved å redusere det beløpet som skal betales i de årene avgift faktisk skal svares.

Blant annet som en konsekvens av at Forretningsbankenes sikringsfond ble tyngre belastet enn Sparebankenes sikringsfond under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, er kapitaliseringsgraden (forholdet mellom egenkapital og minstekravet til fondets størrelse) i Forretningsbankenes sikringsfondet lavere enn i Sparebankenes sikringsfond. Fordi kapitaliseringsgraden i et sammenslått fond derfor vil være lavere enn i Sparebankenes sikringsfond, vil en sammenslåing i utgangspunktet innebære en forlengelse av den periode dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond vil måtte betale avgift. Som kompensasjon for dette foreslår departementet at sparebankene gis et midlertidig fritak for plikt til å svare avgift i en periode på tre år fra fondene slås sammen.

Finansdepartementet foreslår også at det inntas en bestemmelse om at det ved sammensetning av styret skal legges vekt på hensynet til en balansert representasjon fra banker av forskjellig størrelser og karakter. Dagens regler legger ingen føringer på styresammensetningen.”

 

Departementet understreket samtidig at

”forslaget innebærer ikke endringer i hovedstrukturen i dagens lovgivning som er fra 1996, og som etter departementets skjønn i all hovedsak fungerer tilfredsstillende.”

 

1.2      Oversikt over innholdet

 

Årsberetningen dekker hele 2004 og vil derfor også omhandle virksomheten til hhv. Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond i første halvår 2004 og Bankenes sikringsfond i andre halvår 2004.

 

I kapittel 2 er de hendelser som førte frem til dannelsen av Bankenes sikringsfond nærmere beskrevet. Kapittel 3 omhandler medlemsforhold og Sikringsfondets organer, mens kapittel 4 omhandler Sikringsfondets økonomi og egenkapital.

 

Kapittel 5 gir en oversikt over de viktigste oppgavene som Bankenes sikringsfond må kunne håndtere. I kapittel 6 er spørsmålet om Topping up nærmere behandlet.

 

Kapittel 7 gir en oversikt over arbeidet knyttet til forvaltning av Sikringsfondets midler. I kapittel 8 er det gitt en oversikt over status når det gjelder ansvars- og prosedyrespørsmål i forbindelse med en bankkrise, mens kapittel 9 omhandler Revisjonskontorets virksomhet, og kapittel 10 Internasjonalt samarbeid. Til slutt er Administrative forhold behandlet i kapittel 11.

 

Ingen av sikringsfondene har i løpet av beretningsåret 2004 behandlet saker vedrørende krisehåndtering i enkeltbanker.

 

2. Etableringen av Bankenes sikringsfond

 

2.1        Initiativet til det nye fondet

 

Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon gikk i felles brev 15.08.03 til Finansdepartementet inn for at Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond slås sammen til Bankenes sikringsfond. Av brevet fremgår at den planlagte fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR gjør det nødvendig å revurdere dagens lovordning og gjennomføre en snarlig sammenslåing av de to banksikringsfondene. I brevet tas opp de betydelige problemer som vil oppstå innenfor begge de to fondene, sett i forhold til en overordnet målsetting om risikospredning, ved å plassere den nye store bankenheten innenfor ett av fondene. De to organisasjoner gikk inn for at man samtidig med en slik sammenslåing måtte gjøre følgende tilpasninger i sikringsfondsordningen

 

·                    Medlemmene av Sparebankenes sikringsfond innrømmes avdragsfrihet i en overgangsperiode, som kompensasjon for at deres fond er bedre kapitalisert enn forretningsbankenes, og

 

·                    Det gjøres en justering av beregningsgrunnlaget ved at fondets ansvarlige kapital endres fra ”samlede innskudd hos medlemmene” til ”garanterte innskudd”. Det ble foreslått en tilsvarende endring i beregningsgrunnlaget for den avgiftsplikt som påhviler medlemsbankene.

 

De to organisasjoner mente at disse tiltakene måtte gjennomføres i én operasjon i forbindelse med fusjonen.

 

Det ble samtidig med ovennevnte forslag til tilpasninger understreket at ingen av ovennevnte endringsforslag berører hovedstrukturen i dagens norske sikringsfondsløsning.

 

2.2   Forberedelse av lovproposisjon

 

Forslaget fra en samlet næring ble støttet av Kredittilsynet og vant også tilslutning i Finansdepartementet. Finansdepartementet sendte ved brev 12.11.03 på høring forslaget fra Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon om sammenslåing av banksikringsfondene med høringsfrist 05.01.04.

 

Samtlige høringsinstanser støttet i hovedsak forslagene. På dette grunnlag ble Ot. prp. nr. 66 (2003-2004) fremlagt av Finansdepartementet 30.04.04. Når det gjelder innholdet i proposisjonen vises til avsnitt 1.1. foran

 

2.3    Interimsløsning – garantivedtak

 

Parallelt med behandlingen i 2.1. og 2.2 foran, pågikk behandlingen av konsesjon for etablering av DnB NOR. Konsesjonen vedrørende fusjonen mellom bankenhetene i de to konsernene, Gjensidige NOR og DnB, forutsatte at Finansdepartementet fant en midlertidig løsning på forholdet til sikringsfondslovgivningen i interimsperioden frem til de to fond ble fusjonert.

I konsesjonsvedtaket av 19.12.03når det gjelder sammenslutning mellom Gjensidige NOR og DnB ble det forutsatt at Forretningsbankenes sikringsfond skulle avgi en garantierklæring til Sparebankenes sikringsfond tilsvarende tre ganger den ordinære avgift som DnB i henhold til dagjeldende regler skulle ha betalt i 2004 dersom banken fortsatt skulle vært medlem av Forretningsbankenes sikringsfond.

Saken ble drøftet på styremøte i Forretningsbankenes sikringsfond 15.01.04, og det ble besluttet å stille følgende garanti:

         

1.                 Forretningsbankenes Sikringsfond stiller herved en ugjenkallelig garanti overfor Sparebankenes Sikringsfond for inntil 990 330 000 kroner. Dette tilsvarer tre ganger den ordinære avgift som Den norske Bank i henhold til någjeldende regler skulle ha betalt i 2004 dersom banken fortsatt skulle vært medlem av Forretningsbankenes Sikringsfond.

 

2.                 Garantien vil kunne gjøres gjeldende av Sparebankenes Sikringsfond dersom dette fond i garantiperioden (se pkt. 3) blir forpliktet etter lovens § 2-10 eller vedtak etter § 2-12 som følge av betalings- eller soliditetsvansker i DnB NOR Bank. Krav etter garantien kan bare gjøres gjeldende i et omfang som innebærer at den forholdsmessige økonomiske belastning av saken på de to fondene vil svare til det forholdstall som følger av § 5-3 annet ledd i det lovforslag som ble sendt på høring fra Finansdepartementet 12. november 2003.

 

3.                 I den grad slikt krav ikke er fremmet fra Sparebankenes Sikringsfond innen 31. desember 2004, opphører garantien å gjelde. Garantien bortfaller uansett når de to fondene i henhold til lov blir slått sammen.

Garantivedtaket fra Forretningsbankenes sikringsfond var et nødvendig bidrag for å få til en hensiktsmessig interimsløsning for den nye bankenheten DnB NOR Bank i påvente av en sammenslåing av de to banksikringsfondene.

 

2.4      Intensjonsavtale mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen

 

Sparebankforeningen og FNH inngikk 16.02.04 intensjonsavtale om det videre løp med sikte på å slå de to sikringsfondene sammen pr. 01.07.04. Intensjonsavtalen fastslo blant annet:

 

·                    Banksikringsfondet skal fortsatt være et bransjestyrt fond. Dette er viktig for å få aksept i næringen for de løsninger som velges og de kostnader som påløper ved behandling av kriser i enkeltbanker. Det er dessuten viktig at næringen er med og bestemmer rammene for fondets kapitalforvaltning, da resultatet vil påvirke bankenes fremtidige utgifter til fondet.

 

·                    Banksikringsfondets oppgaver er som hovedregel å utføre virksomhet som følger av Banksikringsloven. Næringspolitisk virksomhet, herunder endringer i lover og regler og forhold av konkurransemessig betydning, håndteres av de to bransjeforeninger. I den utstrekning fondet ser behov for endringer av næringspolitisk betydning skal dette fremmes gjennom de to bransjeforeninger.

 

Intensjonsavtalen omhandlet videre en rekke praktiske forhold knyttet til avholdelse av konstituerende generalforsamling, konstituerende styremøte, konstituering av forretningsfører, samt videreføring av ansettelsesforholdet til de ni ansatte i Bankenes sikringsfond.

 

2.5     Den praktiske forberedelsen til sammenslåingen

Sparebankenes sikringsfond som overtakende enhet

 

I drøftelsene mellom Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon om sammenslåing av de to banksikringsfondene ble spørsmålet om det skulle opprettes et helt nytt fond (formelt sett) eller om ett av de to eksisterende fondene skulle fungere som overtakende enhet. Fra begge de to fond var det en forutsetning at spørsmålet burde vurderes pragmatisk, ut fra hva som ville kunne gi den enkleste og billigste løsning.

 

De ble innhentet en uttalelse fra revisjonsfirmaet PriceWaterhouseCoopers (PWC).Vurderingene viste at det var forholdsvis små forskjeller mellom alternativene, men at en løsning med Sparebankenes sikringsfond som overtakende enhet ville virke noe enklere og rimeligere på følgende punkter:

 

·                    Man ville slippe å etablere en ny stiftelse

·                    Sparebankenes sikringsfond slipper å overføre aktiva til Bankenes sikringsfond

·                    Ansettelsesforholdene i Sparebankenes sikringsfond ville kunne fortsette som tidligere.

 

Styrene i de to sikringsfondene valgte på dette grunnlag å gå for modellen med Sparebankenes sikringsfond som overtakende enhet.

Vedtekter for det nye fondet

På oppdrag fra styrene i de to banksikringsfondene utarbeidet en arbeidsgruppe fra de to foreningene  utkast til vedtekter for det nye banksikringsfondet. Arbeidsgruppens gjennomgang viste at forskjellene i vedtektene mellom de to eksisterende banksikringsfondene på de fleste punkter var relativt beskjedne. Det var videre en felles forutsetning fra de to fondene at gjennomgangen av vedtektene ikke burde ta sikte på større materielle endringer enn det som var nødvendig i forbindelse med sammenslåingen. Arbeidet ble derfor konsentrert særlig om de nye vedtektenes § 1 (om type av medlemsbedrifter), § 7 (om kapitalforvaltningen) og §§ 9 – 12 (om fondets organer), samt § 17 (om støttetiltak).

Arbeidsgruppens forslag til vedtekter ble behandlet i styremøte i Sparebankforeningen 18.03.05, og i styremøte i Forretningsbankenes sikringsfond 04.03.04. Vedtektsforslagene ble fremlagt på konstituerende generalforsamling i det nye banksikringsfondet.

På den konstituerende generalforsamling i Bankenes sikringsfond 22.06.04 ble utkast til vedtekter enstemmig vedtatt, se pkt. 2.6 nedenfor.

I brev 09.09.04 fra Finansdepartementet til Bankenes sikringsfond godkjente departementet vedtektene, dog med et par formelle mindre endringer. Disse endringene er presiseringer som vil bli fremlagt på første ordinære generalforsamling, og deretter oversendt departementet.

 

Forberedelse av valg

 

På generalforsamlingen i de to sikringsfondene ble det oppnevnt to representanter fra hver av fondene til en ad hoc valgkomité. I tillegg ble det oppnevnt en representant fra DnB NOR.

Oppgaven for ad hoc-valgkomiteen var å fremme forslag til sammensetningen av styret for det nye banksikringsfondet.  I henhold til Intensjonsavtalen var det enighet om at det skulle velges fem styremedlemmer og fem varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Et viktig utgangspunkt var dessuten den nye lovbestemmelsen, hvoretter det ved valg til Banksikringsfondet skal legges vekt på hensynet til en balansert representasjon fra banker av forskjellig størrelse og karakter.

Med sikte på det første styrevalget ble lagt til grunn at det skulle velges en representant fra DnB NOR foruten to representanter fra sparebankene og to fra forretningsbankene for øvrig. Første vararepresentant skulle være en sparebankrepresentant. De fem medlemmene og de fem varamedlemmer ble forutsatt valgt blant de adm. direktører i medlemsinstitusjonene.

Ad hoc valgkomiteen foreslo også sammensetningen av den nye valgkomiteen for banksikringsfondet. Når det gjelder de konkrete valg vises til kap 4.2.

 

Felles regnskapsmessig oppstillingsplan

 

For å legge til rette for en smidigere overgang i forbindelse med fusjonen mellom de to sikringsfond, ble det for regnskapsåret 2003 utarbeidet en felles regnskapmessig oppstillingsplan. Denne planen ble utarbeidet i nært samarbeid med revisor som på dette tidspunktet var felles for de to fond.

 

2.6     Konstituerende generalforsamling i Bankenes sikringsfond

 

Konstituerende generalforsamling ble holdt 22.06.04 i Hansteensgt. 2, Oslo. På generalforsamlingen var 77 medlemmer representert, hvorav 63 gjennom fullmakter.

 

Til møtet forelå det brev fra Kredittilsynet der Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo var oppnevnt som styremedlem i Bankenes sikringsfond under stiftelse med avdelingsdirektør Sven-Henning Kjelsrud som varamedlem. I tillegg forelå det tilsvarende brev fra Norges Bank der det fremgikk at direktør Kristin Gulbrandsen var oppnevnt som nytt styremedlem i fondet med fagdirektør Birger Vikøren som varamedlem.

 

Arne Skauge ønsket velkommen til generalforsamlingen på vegne av de to sikringsfond. Det ble gjort oppmerksom på at lovproposisjonen om Bankenes sikringsfond ikke var sanksjonert i Statsråd, men at man forventet at dette ville skje 25.06.04.

 

Det ble fra Skauges side gitt en orientering om bakgrunnen for fusjonen av de to sikringsfond der det spesielt ble referert til fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR som en utløsende faktor for fusjonen. Det ble også vist til intensjonsavtalen som ble inngått mellom de to næringsorganisasjonene, og til den gode dialog som man i denne prosessen hadde hatt med Kredittilsynet og Finansdepartementet.

 

Skauge presenterte tall over fondets kapitalsituasjon, og la frem beregninger som viste fondets ansvarlige kapital pr. 01.07.04 i forhold til fondets egenkapital.

Det ble spesielt nevnt de utfordringer som det nye styret vil få seg forelagt i forbindelse med valg av forvaltningsmodell for det nye fondet.

Den konstituerende generalforsamlingen traff vedtak om vedtekter for fondet, valg av styre, valgkomité og revisor, samt fullmakt til styret til å godkjenne åpningsbalansen for det nye fondet.

 

2.7     Konstituerende styremøte i Bankenes sikringsfond

 

Konstituerende styremøte i Bankenes sikringsfond ble avholdt 22.06.04 – umiddelbart etter konstituerende generalforsamling. På dette møtet ble Svein Aaser valgt til leder og Finn Haugan til nestleder. I tillegg ble Arne Skauge ansatt som forretningsfører i Bankenes sikringsfond for en periode på tre år. Forretningsfører ble i samme møte gitt fullmakt til å videreføre, og til å samordne virksomheten. Forretningsfører ga en orientering om forskjellene når det gjelder investeringsstrategi og forvaltningsmodell for de to fondene, samt la frem planer for et opplegg for fremtidig investeringsstrategi, forvaltningsmodell samt organisering av forvaltningen.

 

3     Medlemsforhold - Sikringsfondets organer

  

3.1       Medlemsforhold

 

Bankenes sikringsfond hadde pr. 31.12.04 til sammen 141 medlemmer. Den største endringen i medlemsforholdet i 2004 var at det største medlemmet i begge fond fusjonerte. I tillegg fusjonerte Holla Sparebank og Lunde Sparebank med virkning fra 01.10.04. Det ble i forbindelse med konsesjonsbehandlingen bestemt at DnB NOR Bank ASA skulle være medlem i Sparebankenes sikringsfond. Se nærmere om denne prosessen under kap. 1 og 2. Oversikt over hvilke banker som er medlem i Bankenes sikringsfond følger som vedlegg til Årsberetningen.

 

3.2            Sikringsfondets styre/valgkomité

 

Etter valg på konstituerende generalforsamling 22.06.04, og valg av leder og nestleder på etterfølgende konstituerende styremøte, fikk styret følgende sammensetning:

 

Konsernsjef Svein Aaser, DnB NOR Bank ASA, (2 år) leder

Adm. direktør Finn Haugan, Sparebank 1 Midt-Norge, (1 år) nestleder

Adm. direktør Jan Arveschoug, Voss Veksel- og Landmandsbank ASA (1 år)

Banksjef Iver A. Juel, Holla Sparebank (2 år)

Adm. direktør Baard Syrrist, Nordea Bank Norge ASA (2 år)

Direktør Kristin Gulbrandsen, Norges Bank

Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo

 

Leder- og nestledervervet gjelder for ett år om gangen.

 

Følgende ble i nummerert rekkefølge valgt til varamedlemmer for to år:

 

1.                 Viseadm. direktør Monica Salthella, Sparebanken Vest (fast møtende vararepresentant)

2.                 Adm. direktør Per Kumle, Storebrand Bank ASA

3.                 Banksjef Arild Hagen, Rørosbanken Røros Sparebank

4.                 Adm. direktør Thomas Borgen, Fokus Bank ASA

5.                 Banksjef Arne Næss, Sparebanken Grenland

 

På generalforsamlingen 22.06.04 ble følgende valgt til valgkomité frem til generalforsamlingen 19.04.05:

 

·                    Banksjef Arvid Andenæs, Sparebanken Sogn og Fjordane, leder

·                    Adm. direktør Thomas Borgen, Fokus Bank ASA

·                    Adm. direktør Kjell Ove Bratseth, Romsdals Fellesbank ASA

·                    Direktør Roar Hoff, DnB NOR Bank ASA

·                    Banksjef Geir-Tore Nielsen, Lillestrøm Sparebank

 

3.3            Styremøter

 

Etter generalforsamlingen 22.06.04 har det i 2004 vært avholdt fire styremøter i Bankenes sikringsfond, 22.06.04 (konstituerende styremøte), 15.09.04, 26.10.04 og 08.12.04. Frem til generalforsamlingen 19.04.05 er det i 2005 avholdt to styremøter, 01.02.05 og 16.03.05.

 

3.4            Forretningsførsel

 

Bankenes sikringsfond driver sin virksomhet fra to steder, Hansteensgt. 2 som er hovedadressen, og Universitetsgt. 8 der Revisjonskontoret og Kapitalforvaltningen holder til. Adm. direktør Arne Skauge ble ansatt som forretningsfører for tre år på konstituerende styremøte 22.06.04. Bankenes sikringsfond trekker på ressurser i hhv. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen. For dette arbeidet betaler Sikringsfondet et honorar til de to næringsorganisasjonene. Dette utgjør for 2004 kr. 4,3 mill. (inkl. mva) til Finansnæringens Servicekontor,  og kr. 1,0 mill. til Sparebankforeningen (ekskl. mva). Som følge av ekstraarbeidet med fusjonen mellom Gjensidige NOR og Den norske Bank ASA, er dette honoraret høyere enn det som har vært vanlig de senere år. Se også pkt. 4.7.

 

4    Sikringsfondets økonomi og egenkapital

4.1  Godkjennelse av sluttregnskap pr. 30.06.04 for de to sikringsfond

 

Generalforsamlingene som ble avholdt våren 2004 i henholdsvis Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond ga fullmakt til sittende styre om godkjennelse av sluttregnskapet for de to selskaper pr. 30.06.04 som dannet grunnlaget for åpningsbalansen i det fusjonerte Bankenes sikringsfond. Styrene i de to sikringsfond godkjente sluttregnskapene i styremøter 31.08.04 i Sparebankenes sikringsfond og 30.08.04 i Forretningsbankenes sikringsfond. Det ble utarbeidet en forenklet styrets beretning for de to fondene i tilknytning til avslutningsregnskapene.

 

Regnskapstallene for perioden 01.01.04-30.06.04 viste et overskudd på kr. 341,9 mill for Sparebankenes sikringsfond og kr. 556,1 mill for Forretningsbankenes sikringsfond.

Samlet overskudd for de to sikringsfondene utgjorde kr. 898 mill., hvorav kr. 243,6 mill. var inntektsført (periodisert) sikringsfondsavgift fra forretningsbankene. Resultatet fra forvaltningsvirksomheten var på kr. 659,4 mill. Andre driftsinntekter utgjorde kr. 7,0 mill. og driftskostnader totalt kr. 12,4 mill.

Egenkapitalen i de to sikringsfondene utgjorde på avslutningstidspunktet 30.06.04 kr. 13,2 mrd.

 

4.2   Resultatregnskap 2004 for Bankenes sikringsfond

 

Første offisielle regnskap for Bankenes sikringsfond er for perioden 01.07.04-31.12.04. For sammenligningen og oversiktens skyld er det også utarbeidet ”proformaregnskap” ved å slå sammen regnskapene for Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond i 2003. For 2004 er regnskapene for de to sikringsfondene for 1. halvår 2004 slått sammen med regnskapet til Bankenes sikringsfond for 2. halvår 2004.

 

Resultatregnskapet for perioden 01.07.04-31.12.04 viser et overskudd på kr. 835 mill., og for hele 2004 er overskudd på kr. 1 733 mill. (kr. 2 870 mill i 2003).

Avgift fra medlemmene er for annet halvår 2004 inntektsført med kr. 245,6 mill., for hele 2004

kr.  489,6 mill., og for 2003 kr. 1 132 mill. Netto forvaltningsresultat viser et overskudd på

kr. 594 mill. vedrørende 2. halvår 2004, kr. 1 253 mill. for hele 2004. I 2003 var forvaltnings-resultatet kr. 1 745 mill.

 

Andre driftsinntekter består av inntekter vedrørende overtatt utlån til Ålesund og Giske Tunnel og Bruselskap med kr. 14,6 mill. for hele 2004 og kr. 0,1 mill. vedrørende kursvirksomhet i regi av Sikringsfondet. Driftskostnadene for 2. halvår 2004 utgjorde kr. 12,8 mill. og for hele 2004

kr. 25,2 mill. Tilsvarende tall for 2003 utgjorde kr. 19,2 mill.

 

Det vises også til pkt. 4.3, 4.4 og 7.2 hvor Sikringsfondets kapitalsituasjon, avgiftsinnbetaling, og netto forvaltningsresultat er nærmere omtalt.

 

Regnskapet for Bankenes sikringsfond er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Fondets beholdning av verdipapirer vurderes som handelsportefølje, og markedsverdi er lagt til grunn i regnskapet.

 

Styret innstiller på at overskuddet kr. 834 534 566 tillegges egenkapitalen.

 

4.3 Fondets kapitalsituasjon

 

I henhold til Banksikringsloven § 2-6 skal Bankenes sikringsfonds samlede ansvarlige kapital til enhver tid minst være lik summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for medlemsinstitusjonene. Dersom Sikringsfondets egenkapital er lavere enn minstekravet etter § 2-6 skal det beløp som mangler dekkes ved avgiftsinnbetaling og garanti fra medlemmene.

 

Pr. 31.12.04 utgjorde Sikringsfondets egenkapital kr. 14,0 mrd., som er en økning fra åpningsbalansen pr. 01.07.04 på kr. 835 mill. I 2004 har det samlede Sikringsfond vokst med

kr. 1 733 mill. eller med 14,1 %, tilsvarende tall fra 2003 var kr. 2 870 mill. eller 30,4 %.

 

Minstekravet til ansvarlig kapital er for 2005 beregnet til kr. 13,6 mrd. og Sikringsfondet er således fullt med virkning for 2005.

 

Hovedgrunnene til at Sikringsfondet er fullt kapitalisert pr. 01.01.05 skyldes de to siste års gode resultater, totalt kr. 4 603 mill., hvorav kr. 1 622 mill. er innbetalt fra medlemmene, og at beregning av minstestørrelse på Sikringsfondet er endret ved at kun den garanterte delen av innskuddene skal medregnes i størrelsen på det nye sikringsfondet. Sistnevnte endring utgjorde kr. 3 740 mill.

 

4.4   Garantikapital

 

I henhold til Banksikringsloven § 2-8 skal det avgis garantier fra medlemmene dersom Sikringsfondets egenkapital er lavere enn minstekravet etter § 2-6. Garantibeløpet for hvert medlem beregnes forholdsmessig på samme måte som avgiftsplikten i henhold til § 2-7, og det er Sikringsfondets styre som fortar fordelingen av garantibeløpene og fastsetter hvordan garantiansvaret skal sikres.

 

De samlede garantiene, kr. 4 820 mill. som var avgitt fra medlemmene, herav fra medlemmene i Sparebankenes sikringsfond kr. 861 mill., og fra medlemmene i Forretningsbankenes sikringsfond kr. 3 959 mill., ble i styremøte 01.02.05 frigitt med virkning fra 01.01.05, på bakgrunn av at Bankenes sikringsfond på dette tidspunkt oppfylte minstekravene til ansvarlig kapital etter sikringsfondsloven § 2-6.

 

4.5   Avgiftsinnbetaling 2004 og 2005

 

I følge Banksikringsloven § 2-7 (1) skal medlemmene hvert år innbetale en avgift til Sikringsfondet med mindre Sikringsfondets egenkapital etter siste årsregnskap overstiger minstekravet til ansvarlig kapital som er fastsatt i lovens § 2-6. Med egenkapital menes i denne sammenheng innbetalt og opptjent kapital som Sikringsfondet har til disposisjon.

 

I forbindelse med fusjonen mellom Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond og endring av banksikringsloven fra og med 01.07.04, ble medlemmene av Sparebankenes sikringsfond gitt avgiftsfritak, i henhold til § 5-3 (2) og (3), for årene 2004, 2005 og 2006. Medlemmer som har betalt avgift både til Sparebankenes sikringsfond og andre sikringsordninger skal innrømmes forholdmessig avgiftsfrihet for de samme årene.

 

I 2004 er det innkalt og innbetalt i alt kr. 489,6 mill. fra medlemmene, hvorav kr. 2,2 mill. gjelder inntredelsesavgift for 1. driftsår (7 mnd) og deler av 2. driftsår (5 mnd) for Sparebanken Telespar.

 

Regnskapsmessig fordeles den beregnede avgift hvert år, med ¼ del pr. kvartal. I 2004 ble

kr. 244,0 mill. inntektsført i første halvår 2004 og resterende del kr. 245,6 mill. i regnskapet til Bankenes sikringsfond for perioden 01.07.04-31.12.04. Avgiften ble innbetalt av medlemmene i november 2004.

 

I styremøte 01.02.05 besluttet styret at det ikke skal betales avgift fra dagens medlemmer av Bankenes sikringsfond for 2005. Vedtaket i Sikringsfondets styre ble gjort på bakgrunn av at Bankenes sikringsfonds egenkapital overstiger minstestørrelsen beregnet etter banksikringslovens

§ 2-6.

 

4.6        Godtgjørelse til styrets medlemmer, varamedlemmer og revisor

 

På konstituerende generalforsamling 22.06.04 fremlag valgkomitéen følgende forslag til godtgjørelse til styrets medlemmer og varamedlemmer:

 

·                    Styrets leder          kr. 25 000 pr. år

·                    Styrets nestleder    kr. 15 000 pr. år

·                    Styremedlemmer     kr. 10 000 pr. år

I tillegg gis det kr. 1 500 i godtgjørelse pr. møte for medlemmer og varamedlemmer.

 

Den endelige godtgjørelse vil bli å stadfeste på generalforsamlingen 19.04.05.

 

Godtgjørelse til revisor for perioden 01.07.04 til 31.12.04 utgjør kr. 148 600.Av dette utgjør

kr 74 810 revisjon, mens kr. 73 790 utgjør annen bistand i forbindelse med fusjonen. Alle tall er inklusive merverdiavgift.

 

4.7       Administrasjonshonorar

 

Bankenes sikringsfond kjøper tjenester fra henholdsvis Finansnæringenes Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen. Forretningsbankenes sikringsfond hadde ingen ansatte og alle tjenester vedrørende administrasjon og kapitalforvaltning ble utført av Finansnæringens Hovedorganisasjons administrasjon.

Sparebankenes sikringsfond hadde delvis egen ansatt administrasjon (Revisjonskontoret) og Kapitalforvaltning i tillegg til forretningsfører og styresekretær fra Sparebankforeningen.

 

Etter fusjonen mellom de to sikringsfondene er fortsatt kapitalforvaltningen vedrørende Forretningsbankenes sikringsfonds portefølje administrativt underlagt FNH. I tillegg ledes administrasjonen i Bankenes sikringsfond av forretningsfører Arne Skauge og hovedsekretær Odd Solheim som er ansatt og lønnet i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

 

All næringspolitisk virksomhet som fusjon av sikringsfondene, rammebetingelser, og lovmessige avklaringer, håndteres i første rekke i samarbeid mellom Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Foreningene mottar godtgjørelse for dette arbeid fra Bankenes sikringsfond. 

 

Som administrasjonshonorar til begge foreningene er det for hele 2004 utbetalt kr. 5,3 mill. hvorav kr. 2,7 mill. gjelder perioden etter 01.07.04. Ovennevnte beløp er inkludert mva.

 

5    Oversikt over de viktigste oppgavene som Bankenes sikringsfond

       må kunne håndtere

 

5         Oversikt over de viktigste oppgavene som Bankenes sikringsfond må kunne håndtere

 

Sikringsfondets formål fremgår av banksikringsloven § 2-4 Formål og vedtektersamt av vedtektenes § 2 Formål. Sikringsfondet skal gjennom innskuddsgarantiordningen sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Fondet kan også yte støtte etter lovens § 2-12 til medlemmene.

 

Av nedenstående er det konkretisert nærmere hva som er fondets viktigste oppgaver. Dette gjelder:

 

a)                Utvikling av sikringsfondsinstituttet

         -       arbeid med rammebetingelser, vedtekter etc

         -       etablering av samarbeidsordninger med sikringsfond i andre land

 

b)      Forebyggende arbeid

-       analyse av medlemmene

-       rådgivning overfor mindre banker

-       utarbeidelse av normtall og nøkkeltall fordelt etter grupper

-       faglig kursvirksomhet

-       utredning om innskuddsgarantiens dekningsområde

 

c)      Krisehåndtering

         -       beredskapsplaner og øvelser

-       krisehåndtering ved konkrete hendelser

-       utredning om administrasjon av banker i krise

 

d)      Sekretariat for styret

         -       bistand til forretningsfører i forbindelse med styremøter

         -       kontakt med medlemmene, myndighetene og omverden 

 

e)      Forvaltning

-       arbeid med investeringsrammer/-retningslinjer

-       innkjøp av forvaltningstjenester/oppfølging av forvaltning

-       internforvaltning, herunder (front-/back-/mid. office)

-       finansrapportering

 

f)      Regnskap for Sikringsfondet

-       beregning av størrelse på Sikringsfondet

-       beregning og innkrevning av avgift og garantier

-       års- og delårsregnskap for Sikringsfondet

-       internkontroll/complience vedrørende Sikringsfondets kapital

 

6      Begrenset medlemskap for filial av utenlandsk bank (topping up)

 

6.1     Lovens utgangspunkt

 

Banksikringsloven fastslår at en kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial i Norge, har rett til å bli medlem av den norske innskuddsgarantiordningen, ”dersom innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland ikke kan anses å gi filialens innskytere like god dekning som følger av loven her”. Den rett som en EØS-filial har til supplerende medlemskapi vertslandets innskuddsgarantiordning, omtales gjerne som ”topping up”,og bygger direkte på EUs innskuddsgarantidirektiv av 1994 som er en del av EØS-avtalen.

Allikevel, selv om lovgivningen er klar på det prinsipielle nivå, mangler det fremdeles atskillig utfyllende regelverk for å gjøre loven operativ. Frem til høsten 2003 var holdningen både i Kredittilsynet og i Forretningsbankenes sikringsfond at man var lite innstilt på å sette i gang et omfattende arbeid med slike utfyllende regler, så lenge det ikke forelå en eneste konkret henvendelse fra noen utenlandsk enkeltbank om å få etablere en topping-up-ordning i Norge.

 

6.2     Henvendelsen fra Nordea høsten 2003

 

Denne situasjonen endret seg imidlertid da Nordea i november 2003 rettet en slik konkret henvendelse til Forretningsbankenes sikringsfond. Dette ledet til en brevveksling mellom banken og sikringsfondet (frem til mars 2004), der målet særlig var å finne frem til en metodikk som ville sikre fondet tilstrekkelige data for å fastsette den løpende årsavgiften for filialen i Norge. Svarene fra Nordea tydet på at det burde være håndterbart å fremskaffe slike data.

 

I oppfølgningen av dette ble det avholdt et kontaktmøte 19.05.04 om svensk og norsk innskytergarantiordning og deres forhold til de respektive tilsynsmyndigheter, med deltagere fra Innsättningsgarantinemnden og Finansinspektionen samt Forretningsbankenes sikringsfond og Kredittilsynet. Målet var særlig å klargjøre hvilke temaer som vil måtte reguleres gjennom bilaterale avtaler mellom fondene og tilsynsmyndighetene, og å avdekke eventuelle formelle problemer forbundet med informasjonsgang og rapporteringslinjer over grensen. Det ble ikke avdekket spesielle problemer i så henseende.

 

 

6.3     Arbeidet med utfyllende forskrifter

Etter dette satte norske myndigheter i gang arbeidet med utvikling av utfyllende forskrifter til banksikringsloven på dette punkt. Et utkast til forskrift med tilhørende høringsnotat utarbeidet av Kredittilsynet ble sendt på høring fra Finansdepartementet 02.07.04.

 

Om formålet med prosessen påpekte Kredittilsynet at den umiddelbare foranledningen til forskriftsarbeidet var Nordeas ønske om å omdanne den norske datterbanken til filial fra Sverige og å knytte seg til det norske sikringsfondet, men at forskriften likevel måtte utformes slik at den ”også vil kunne anvendes på andre banker enn Nordea, og også for filialer av banker hjemmehørende i andre land enn Sverige.”

 

Tilsynet mente at nettopp forskjellene mellom de ulike lands ordninger representerer en særlig utfordring i forhold til det norske forskriftsarbeidet:

 

”Behovet for og innholdet i regulering av filialers tilknytning til norsk innskytergaranti vil kunne variere avhengig av hjemlandet, og dermed hvilket tilsynssamarbeid som foreligger mellom hjemlands­tilsynet og Kredittilsynet. Videre vil de store forskjeller fra land til land i garantienes dekningsomfang, både beløpsmessig og i hvilke typer av innskudd som er dekket, medføre varierende behov for avtale­regulering fondene imellom. På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet at forskriften angir et antall områder som skal reguleres i bilaterale avtaler mellom tilsyns­myndighetene og mellom innskytergarantiordningene i Norge og det respektive hjemland.”

En viktig faktor i forhold til forskriftsarbeidet gjaldt ellersansvarsforholdet og arbeidsdelingen mellom Kredittilsynet og sikringsfondet. Om dette het det i Kredittilsynets notat:

 

”I forhold til norske banker vil det være Kredittilsynets oppgave å overvåke forhold knyttet til bankenes soliditet, likviditet m.v. og å varsle øvrige instanser, herunder sikringsfondene, om vesentlig negativ utvikling i en banks soliditet og likviditetssituasjon. § 4-3 i Banksikringsloven pålegger Kredittilsynet varslingsplikt bl.a. til Bankenes Sikringsfond om en situasjon der det er grunn til å anta at en bank ikke vil klare å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, dersom banken ikke er i stand til å oppfylle gjeldende kapitaldekningskrav eller dersom en institusjons eiendeler ikke fullt ut er tilstrekkelige til å dekke dens forpliktelser. De institusjoner som mottar slikt varsel, herunder sikringsfondet, skal gi sin vurdering av om banken kan sikres tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift.

 

Det tilligger således til enhver tid Kredittilsynet å foreta en vurdering av om en bank anses skikket for å drive virksomhet. For banker som møter vanskeligheter er det tilsvarende Kredittilsynets ansvar å sørge for at de relevante interessenter varsles, og deretter i første instans Kredittilsynets, så Finansdepartementets ansvar å vurdere om banken kan sikres videre drift eller om den skal settes under offentlig administrasjon. Settes banken under offentlig administrasjon oppnevner Kredittilsynet et administrasjonsstyre som sørger for at innskytere identifiseres og forbereder grunnlagte for utbetaling til de sikrede. Administrasjonsstyret vil i tett samarbeid med sikringsfondet foreta den faktiske utbetaling til de sikrede, etter Kredittilsynets beslutning.

Etter Kredittilsynets oppfatning bør de samme prinsipper og den samme arbeidsfordeling mellom de berørte aktører legges til grunn også der et medlem er knyttet til det norske sikringsfondet for tilleggsdekning ut over hva som dekkes av hjemlandets sikringsordning. Det vil derfor etter Kredittilsynets mening være viktig at forskriften som skal regulere filialers tilknyting til det norske sikringsfondet i størst mulig grad baserer seg på den samme lovbestemte arbeidsfordeling mellom sikringsfond, Kredittilsynet og Finansdepartementet som hva som gjelder for norske banker, slik at en unngår at sikringsfondet er avhengig av å bygge opp et eget apparat for å motta og håndtere informasjon om tilknyttede filialer.”

 

Kredittilsynets forslag munnet ut i et utkast til forskrift om utenlandske filialers medlemskap i Bankenes sikringsfond (topping-up). Forskriften ville både regulere prinsippene for saksbehandlingen med sikte på etablering av medlemskap og spørsmål vedrørende et filialmedlems betalingsplikt overfor den norske sikringsfondsordningen. I begge relasjoner ble det foreslått regler om bankens/filialens informasjonsplikt overfor sikringsfondet og Kredittilsynet. Sentrale bestemmelser i forskriften gjaldt ellers innholdet i de avtaler som forutsettes inngått mellom hhv. hjemlandets sikringsordning og Bankenes sikringsfond og mellom hjemlandets tilsynsmyndigheter og Kredittilsynet.

 

6.4            Synspunkter fra næringen

Sparebankforeningen understreket i sin høringsuttalelse 30.08.04 behovet for regler om inn- og utmeldinger i den norske sikringsfondsordningen, ut fra et ønske om stabilitet i medlemstilknytningen. Sparebankforeningen mente at stabilitetshensynet burde tilsi en spesiell utmeldelsesfrist (minimum 12 mnd.) for filialmedlemmene. Videre gikk man inn for at det generelt – dvs. både for filialmedlemmer og andre medlemmer - bør innføres en inntredelsesavgift til fondet.

Finansnæringens Hovedorganisasjon gikk i sin høringsuttalelse 18.10.04 inn på flere sider av Kredittilsynets forslag. Foreningen fant å kunne støtte hovedretningen av Kredittilsynets utkast til forskrift, men hadde enkelte reservasjoner når det gjaldt rekkevidden av Kredittilsynets hjemler med hensyn til innhenting og opplysninger fra medlemsbankene.

 

Finansnæringens Hovedorganisasjon fant det i den sammenheng ikke unaturlig at Kredittilsynet valgte å ta utgangspunkt i de prinsipper og samarbeidsordninger som gjelder for datainnsamlingen fra sikringsfondets obligatoriske medlemmer, dvs. de norske bankene. Det ble vist til at banknæringen har en felles interesse i en sterk og slagkraftig sikringsfondsordning som baserer sin virksomhet å sikre data og nært samarbeid med de ansvarlige myndighetsorganene. Finansnæringens Hovedorganisasjon mente likevel at departementet burde overveie om hjemmelsbestemmelsene i forskriften kunne utformes slik at de EØS-rettslige spørsmål (forholdet til hjemlandsprinsippet) settes noe mindre på spissen. Et bidrag i den retning mente man det ville være hvis Kredittilsynets informasjonsinnhenting normalt kan skje via tilsynsmyndighetene i bankens hjemland, og ikke må skje direkte fra banken.

Finansnæringens Hovedorganisasjon mente på den annen side at forskriften bør kunne gå lengre enn det som var foreslått av Kredittilsynet mht. å utmeisle kriteriene for de avgiftsfradrag som en filial skal ha fordi den i utgangspunktet er dekket av sin hjemlandsordning. Når det gjaldt spørsmålene om tiltak for å sikre stabilitet i sikringsfondets medlemstilknytning fant Finansnæringens Hovedorganisasjon å kunne støtte de synspunkter som var målbåret fra Sparebankforeningen.

6.5            Status pr. 1. mars 2005

Pr. 1. mars 2005 er det ikke truffet vedtak i Finansdepartementet om forskrifter. Det er på det rene at arbeidet med saken kan ha blitt påvirket av at den har gått parallelt med andre regelverkssaker. Blant annet gjelder dette et tema som også var ute på høring høsten 2004, om utligningen av Kredittilsynets tilsynsutgifter med filialer fra EØS-stater.

 

7       Forvaltning av Sikringsfondets midler

 

7.1     Retningslinjer for forvaltningen

 

Styrene i Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond var ansvarlig for forvaltningen av de to fondenes midler frem til etableringen av Bankenes sikringsfond 01.07.04. De to fondene har i stor grad hatt en sammenfallende overordnet investeringsstrategi. På den annen side har det vært vesentlige forskjeller i hvordan de to fondene har organisert forvaltningsaktivitetene og gjennomført strategien i form av mandater mv. Nedenfor følger en beskrivelse av hovedtrekkene i retningslinjene for hver av de to porteføljene.

 

På det konstituerende styremøtet i Bankenes sikringsfond 22.06.04 besluttet styre å foreta en gjennomgang av investeringsstrategien for det nye fusjonerte fondet og deretter ta stilling til forvaltningsmodell for Sikringsfondet, jf. nærmere omtale nedenfor under pkt.7.5.På denne bakgrunn besluttet styret også at forvaltningen av investeringsporteføljene fra de to sikringsfondene inntil videre skulle holdes atskilt og forvaltes videre etter de respektive investeringsinstrukser og forvaltningsmodeller som gjaldt for forvaltningen av de to sikringsfondene før fusjonen.

 

Retningslinjer - sparebankporteføljen

 

Forvaltningen av sparebankporteføljen har i 2004 vært foretatt innenfor rammene og målsetningene nedfelt i det tidligere fondets vedtekter og styreinstruks samt investeringsstrategien, slik den ble vedtatt av styret i Sparebankenes sikringsfond i september 2003. Nedenfor vises de fire hovedaktivaklassene, samt fordeling på underaktivaklasser med andeler, svingrammer, referanseindeks for de respektive porteføljer og tilhørende mandater.

 

                              Andel      Svingramme     Indeks                               Mandater

Pengemarked             35 %       10 % poeng                                                          2

-  Herav norske         25 %       10 % poeng     DnB money mkt. 90 days          1

-  Herav utland         10 %       10 % poeng     DnB money mkt. 90 days          1

 

Obligasjoner               40 %       10 % poeng                                                           3

-  Herav norsk stat    25 %       10 % poeng     DnB all government benchmark    1

-  Herav utland stat   10 %       10 % poeng     Non Yen Salomon S.B. WGBI hedged 1

-  Herav norsk kreditt   5 %        5 % poeng     DnB money market 3 Y.             1

 

Aksjer                           25 %       10 % poeng                                                             3

-  Herav norske         10 %       10 % poeng     OSEBX ex bank                         2

-  Herav utland          15 %      10 % poeng     MSCI-world net. index hedged     1       

 

Absoluttforvaltning   -                                                                                                  3

-  TAA                    -            10 % poeng             -                                   1

-  Renter alpha         -                                          -                                  1

-  Aksjer alpha         -                                          -                                   1

 

I tillegg til ovenstående rammer kommer en ramme på 2,5 %-poeng relativ volatilitet i forhold til porteføljens strategiske referanseindeks, samt krav om at minimum 1/3 av fondets midler skal være plassert i statspapirer og maksimum 50 % kan være plassert i utenlandske verdipapirer. Porteføljens eksponeringer i utenlandske verdipapirer er fullt valutasiktet. Rammene fra styret er gitt til forretningsfører. Disse er igjen delegert uavkortet til investeringsdirektør.

 

I forvaltningsstrukturen har man bygget inn elementer av kjerne/satellitt – forvaltning der man i en viss grad skiller generell markedsrisiko fra spesifikk risiko. For de tre første hovedaktivaklassene er markedsrisikoen den viktigste risikofaktoren, mens man i Absoluttforvaltningen hovedsakelig tar spesifikk risiko i både rente- og aksjemarkedet ved hjelp av ulike rente- og aksjederivater. Den taktiske aktivaallokeringen utføres aktivt i fondet, dels i form av cash-allokering mellom fondets ulike porteføljer, dels ved bruk av ulike rente- og aksjederivater (TAA).

 

Sparebankenes sikringsfond har over tid bygget opp et eget forvaltningsmiljø, Kapitalforvaltningen, som teller fire årsverk inklusive investeringsdirektør. Avdelingen forvalter både rente- og aksjeporteføljer. Renteporteføljen har vært forvaltet i eget hus, mens aksjer har vært forvaltet både internt og eksternt. Egenforvaltningen av aksjer har vært konsentrert om norske aksjer, mens eksterne forvaltere har forvaltet utenlandske aksjer. Avveiningen mellom intern vs. ekstern forvaltning har vært gjort ut fra vurderingen av egne ressurser og kompetanse i forhold til de behov fondet har hatt. I 2004 har Kapitalforvaltningen forvaltet alle mandater bortsett fra mandatet på utenlandske aksjer, som har vært forvaltet av DnB NOR Kapitalforvaltning.

 

Retningslinjer - forretningsbankporteføljen

 

Forvaltningen av forretningsbankporteføljens midler har skjedd innenfor rammene og målsetningene nedfelt i det tidligere fondets vedtekter og den langsiktige investeringsstrategien nedfelt i styrets plasseringsinstruks og forretningsførers supplement til plasseringsinstruksen. Styret i Forretnings­bankenes sikringsfond besluttet i 2003 å gradvis redusere den relative aksjeandelen fra 45 % +/- 5 %-poeng til en målsetning på 30 % +/-4 %-poeng. Samtidig ble det besluttet også gradvis  å redusere markedsrisikoen i porteføljens rentebærende plasseringer. Rent praktisk har denne omlegging av porteføljen blitt gjennomført ved at sikringsfondsavgiften fra forretningsbanksiden for 2003 og 2004 har blitt plassert i en separat pengemarkedsportefølje. Innbetalingen av sikringsfonds­avgiften for 2003 (i juni 2003) og for 2004 (i november 2004) medførte at aksjeandelen i forretnings­bank­porteføljen ble brakt ned til 37 % pr. 31.12.04. På bakgrunn av at styret i Bankenes sikringsfond planlegger å fastsette en ny investeringsstrategi for det samlede fondet i første kvartal 2005, har man valgt ikke å gjøre ytterligere endringer i aktivallokeringen til forretnings­bankporteføljen.

 

Forretningsbankporteføljen besto pr. 31.12.04 av to separate delporteføljer:

 

                                         Andel Svingramme    Indeks                  

 

1.  Pengemarkedsportefølje  19,5 %   -              OB ST1X                             
(Minst 70 % OECD-stat, mod.durasjon <1)

 

2.  Øvrig portefølje                  80,5 %    -             Sammensatt indeks

     bestående av:     

a) Obligasjonsportefølje  55 %     5 %-poeng   Salomon Smith Barney WGBI
(Minst 70 % OECD-stat, mod.durasjon <7)

 

b) Aksjeportefølje                45 %5 %-poeng       Sammensatt indeks  

- Herav norske           25 %  5 % poeng      OSEBX ex bank (FABX)                

- Herav utland            20 %  5 % poeng      MSCI-world net. index               

 

Investeringsstrategien innebar valutasikring av utenlandske rentebærende verdipapirer, mens utenlandske aksjeeksponeringer ikke var valutasiktet. Det er ikke fastsatt rammer for relative avvik i forhold til referanseindeksen. Det har ikke vært foretatt allokering mellom pengemarkedsporteføljen og øvrig portefølje. Allokering mellom obligasjonsporteføljen og aksjeporteføljen har skjedd basert på en handlingsregel (passiv allokering), dvs. omallokering når svingningsrammene brytes. Aktiv allokering har kun vært foretatt mellom underporteføljene norske aksjer og utenlandske aksjer.

 

Forretningsbankporteføljen hadde følgende fordeling ved utgangen av henholdsvis første og annet halvår 2004:

                                                       30.06.04              31.12.04

- Pengemarkedsportefølje          12,0 %                19,5 %

- Obligasjonsportefølje              46,7 %                 43,6 %
- Aksjeportefølje                     41,3 %                  36,9 %

herav: -  norske                   23,0 %                  20,3 %

            - utenlandske            18,3 %                  16,6 %

Forretningsbankenes sikringsfond har basert virksomheten på en forvaltningsmodell der styre, supplert av administrasjonen, fastsetter investeringsstrategi og –retningslinjer, mens den taktiske forvaltningen av midlene i markedet er satt ut til forvaltnings­bedrifter med virksomhet i Norge. Administrasjonen foretar utvelgelse og oppfølging av forvaltningsbedrifter. Det benyttes en konkurransemodell med identiske sammensatte mandater, som omfatter alle aktivaklassene. Forvalterne har blitt målt både målt i forhold til referanseindekser og i forhold til de øvrige forvalternes resultater. Det har i 2004 vært benyttet tre forvaltere: Alfred Berg Industrifinans Kapitalforvaltning, DnB NOR Kapitalforvaltning og Storebrand Kapitalforvaltning. Inneværende mandatperiode er i utgangspunktet på 3 år fra januar 2003, men avtalene kan uten vilkår heves med umiddelbar virkning.

 

7.2     Resultat av forvaltningen i 2004

 

Forvaltningen av Bankenes sikringsfonds midler hadde på konsolidert basis en tidsvektet avkastning på 10,2 % i 2004. Som nevnt i kap. 7.1 ovenfor har Bankenes sikringsfond i perioden etter fusjonen videreført de to investeringsporteføljene fra de to tidligere fondene. Sparebankporteføljen og Forretningsbankporteføljen hadde tilsvarende en tidsvektet avkastning på henholdsvis 9,5 % og 11,4 % i 2004. Ulikheter i avkastning mellom de to porteføljer reflekterer i hovedsak ulik porteføljesammensetning og derav risiko.

 

Sparebankporteføljen

 

Sparebankporteføljen fikk i 2004 et resultat på kr. 736,6 mill. som representerte en tidsvektet avkastning på 9,5 %. Til sammenligning fikk porteføljens strategiske indeks et resultat på kr. 687,3 mill. som ga en tidsvektet avkastning på 8,8 %. Meravkastningen på kr. 58,2 mill., eller 0,7 % - poeng, fordelte seg på de respektive aktivaklasser som følger:

 

 

Aktivaklassen absoluttforvaltning bidro mest til meravkastningen takket være et godt bidrag fra den taktiske allokeringen, mens det relativt sett dårlige bidraget fra aksjer må tilskrives norske aksjer hvorav den ene smallcap-porteføljen hadde et særdeles dårlig år sammenlignet med indeks.

 

 

Forretningsbankporteføljen

 

Forretningsbankporteføljen fikk et resultat i 2004 på kr. 516,9 mill. etter forvaltnings­kostnader som representerte en tidsvektet avkastning på 11,4 %. I dette tallet inngår også et positivt bidrag fra strategien knyttet til passiv reallokering av midler mellom obligasjonsporteføljen og den samlede aksjeporteføljen på anslagsvis 0,2 % - poeng. Til sammenligning fikk porteføljens strategiske indeks et resultat på kr. 501,9 mill. som ga en tidsvektet avkastning på 11,2 %. Meravkastningen for porteføljen i forhold til indeks var således på kr. 15,0 mill. etter forvaltningskostnader, eller
0,2 % - poeng.

 

Avkastningen i 2004 for hver av delporteføljene har vært:

 

 

7.3     Markedet i 2004 og utsiktene for 2005

 

2004 ble et svært godt år avkastningsmessig både for aksjer og renter. Oslo Børs ble for andre år på rad en vinnerbørs med en avkastning målt ved OSEBX på hele 37,4 %. Verdensindeksen målt ved MSCI-world fikk på valutasikret basis en avkastning på 11,5 % og 4,5 % målt i kroner (dvs. kronen styrket seg 7 % mot denne kurven gjennom fjoråret). En blandet portefølje av norske statsobligasjoner ga en avkastning på 7,5 % og en tilsvarende portefølje av utenlandske statsobligasjoner ga på valutasikret basis en avkastning på 6,2 %.

 

De begivenheter som preget markedene i 2004 var i første rekke den kraftige økningen i oljeprisen, drevet av økt etterspørsel fra for eksempel Kina og India. Dette har redusert produksjonsoverskuddet betydelig. Ulike tilbudsforstyrrelser skapte reell frykt for knapphet på olje og destillater. Selv om oljeavhengigheten er betydelig lavere i dag enn tidligere, er høye energipriser en hemsko for den økonomiske veksten. Mens Oslo Børs hadde alle fordeler av stadig høyere olje-, råvare- og fraktpriser, gikk det heller tyngre i andre markeder.

 

Sterk økonomisk vekst gjennom 2003 og inn i 2004 resulterte i en etterlengtet forbedring av arbeidsmarkedet i USA. Dette sammen med tiltagende frykt for inflasjonsimpulser fra høye olje- og råvarepriser gjorde at den amerikanske sentralbanken valgte å starte prosessen med gradvise renteøkninger for å normalisere renten. Med henvisning til erfaringene fra tidligere rentehevningssykluser ga dette umiddelbare renteøkninger både i USA og resten av verden, og svakere utsikter for aksjemarkedene. Senere har fokus i større grad blitt rettet mot den realøkonomiske utviklingen som viste avmatning i alle regioner, og lange renter har falt tilbake, særlig i Europa.

 

Rentefallet i Europa kan tilskrives det faktum at regionen har lav økonomisk vekst, men også det faktum at Euroen har blitt en tilfluktsvaluta etter at dollarens posisjon som ankervaluta har blitt underminert av de store ubalansene i amerikansk økonomi. Dollarsvekkelsen har vært betydelig, og selv om den ved starten av det nye året har reversert noe av svekkelsen, peker utsiktene mot videre svekkelse.

 

Presidentvalget i USA så lenge ut til å bli en skikkelig tvekamp og utsiktene til et usikkert utfall tynget markedene i forkant. Valget fikk imidlertid en klar vinner, noe som ga støtet til et oppsving i aksjemarkedene. Oppgangen forsatte ut året, godt hjulpet av at oljeprisen falt betydelig fra toppnivåene i oktober. Dette bidro til at aksjemarkedene ute endte med en tilfredsstillende avkastning i fjor også.

 

Her hjemme var fokus i stor grad rettet mot pengepolitikken og inflasjonsutviklingen. Med en prisstigning nær null, valgte Norges Bank å fortsette med rentekutt til man i mars stoppet på

1,75 %. Håpet var at effektene av billig Kina-import samt priskrig i transport og dagligvare var uttømt og at man igjen ville se tiltagende prisvekst i Norge. Prisstigningen de siste måneder av året kan tyde på at Norges Bank får rett i sine antagelser.

 

Mens utsiktene for norsk økonomi ser lyse ut, ser bildet fra et forvaltningssynspunkt ikke fullt så lyst ut. Med rekordlave renter og en børs som har steget nær 1,5 gang siden Irak-krigen brøt ut, kan man undre seg over hvordan man kan oppnå en tilfredsstillende avkastning i 2005. Klimaet med lave renter vil trolig fortsette så lenge Europa sliter med lav økonomisk vekst og høy ledighet, men for norsk økonomi er trolig rentebunnen passert. Med sterk inntjeningsvekst i selskapene ser prisbildet ikke avskrekkende ut. Selv om starten på det nye året har vært mer enn tilfredsstillende for Oslo Børs, vil det nok være i overkant å forvente at Oslo Børs skal være en vinnerbørs også i 2005. Uansett vil utviklingen på Oslo Børs i stor grad være farget av utviklingen ute.

 

Utsiktene for verdensøkonomien er ikke blomstrende og ubalansene er enda fremtredende. Det må antas at veksten i Kina vil avta, med negative konsekvenser for hele regionen. Japansk økonomi ser ikke ut til å være ute av uføret enda. De offentlige underskuddene i amerikansk økonomi har blitt stadig større og Europa vil slite med strukturelle problemer i lang tid enda. Det forventes at råvareprisene vil falle i takt med en mer avdempet økonomisk vekst og at inflasjonsimpulsene således vil være svake. Bedringen i selskapenes produktivitet vil trolig fortsette en stund enda og bidra til å styrke både inntjening, egenkapital og prisbildet og legge grunnlaget for ny vekst senere. Det beste av en meget ekspansiv penge- og finanspolitikk er nok tatt ut, men det ventes at politikken fortsatt vil virke stimulerende for veksten. Fra et forvaltningsmessig synspunkt er det følgelig rimelig å anta at 2005 vil gi en mer moderat avkastning sammenlignet med de to foregående år.

 

7.4     Flaggrense i forvaltningen

 

Fondet har for tiden forvaltning av norske aksjer lagt til forvaltning fire forskjellige steder, en intern forvaltning og tre eksterne forvaltere. For å unngå å komme i flaggeposisjon har styret vedtatt en grense for den enkelte aksjepost hos den enkelte forvalter slik at summen av grensen er under 5 %, som er den lovfastsatte grensen for flagging etter verdipapirhandelloven § 3-2. Det er i tillegg innført rutiner som gjør at forretningsfører blir varslet før den enkelte forvalter nærmer seg den individuelle grensen som er satt.

 

7.5            Arbeidet med ny strategi når det gjelder forvaltningsmodell

 

Etter fusjonen av de to fondene satte styret i gang et arbeid med ny forvaltningsstrategi for fondet. Inntil videre forvaltes den tidligere forretningsbankporteføljen og den tidligere sparebankporteføljen hver for seg, basert på tidligere vedtatte strategier.

 

I arbeidet med ny strategi har styret og administrasjonen benyttet en ekstern konsulent som rådgiver. Dette har bidratt til å fokusere på fondets passivarisiko, dvs. risikoen for at fondet skal måtte betale for å dekke tap i en medlemsbank. I forbindelse med investeringsstrategien vil det være av betydning å vurdere eventuelt sammenfall av krav om utbetaling og fall i verdien på fondets eiendeler. Det vil neppe være mulig helt å unngå en viss risiko for slikt sammenfall ved konvensjonelle investeringer på verdipapirmarkedet, men styret ønsker å være bevisst på denne risikoen når en ny investeringsstrategi fastsettes, og søke muligheter for å følge opp denne risikoen senere, når strategien er gjennomført. Styret ønsker også å vurdere nærmere risikoen som ligger i den eksisterende porteføljen før man tar standpunkt til omlegging av forvaltningsstrategi. Fordi styret ønsker en grundig gjennomgang, tar dette arbeidet noe tid, men gjennomføring av ny strategi ventes å være fullt gjennomført i løpet av 2005.

 

Den nye strategien kan også få konsekvenser for organiseringen av forvaltningen. I forbindelse med at den nye strategien vedtas, vil styret også ta standpunkt til hvilke deler av forvaltningen som skal gjøres internt i fondets egen administrasjon, og hvilke deler som skal settes bort til eksterne forvaltere. Til bruk for styrets arbeid i den forbindelse har det vært utarbeidet en rapport fra eksternt rådgivningsfirma.

 

8    Beredskap. Ansvars- og prosedyrespørsmål i forbindelse med en bankkrise

 

8.1  Utredning om Innskuddsgarantiens dekningsområde

 

En arbeidsgruppe, oppnevnt av Kredittilsynet i samarbeid med de to næringsorganisasjonene, avga i oktober 2004 en foreløpig rapport til Kredittilsynet og styret i Bankenes sikringsfond om Innskuddsgarantiens dekningsområde. Arbeidsgruppen bestod av representanter fra Forretningsbankenes sikringsfond, Kredittilsynet, Norges Bank og Sparebankenes sikringsfond.

 

Styret behandlet arbeidsgruppens rapport på sitt møte 26.10.04, og besluttet at man skulle sende rapporten på høring blant bankene, og at styret deretter ville forta en endelig behandling av rapporten på sitt møte 16.03.05 bakgrunn av høringskommentarene. Styret besluttet videre at Sikringsfondet besørger utarbeidelse av informasjonsmateriell som sendes bankene. Eventuelle uklarheter som fremkommer i høringsrunden vil bli forelagt Kredittilsynet/Finansdepartementet for avklaring.

 

8.2   Utarbeidelse av retningslinjer for administrasjon av en bank i krise

 

Som en oppfølging av arbeidet med Innskuddsgarantiens dekningsområde drøftet styret de praktiske problemstillinger som vil være knyttet til å foreta utbetaling til innskytere i en bank under offentlig administrasjon. Dette er et arbeid som vil kreve betydelige ressurser både administrativt og økonomisk. Det vil også være nødvendig å benytte ressurser utenom Sikringsfondet og de to bransjeforeningene.

Styret foreslo at dette arbeidet videreføres i regi av Bankenes sikringsfond og/eller de to bransjeforeningene.

 

På styremøte 01.02.05 ble det besluttet hva innholdet i en slik rapport skal være.

 

8.3   Beredskapsøvelse

 

Styret har gitt uttrykk for at det skal avholdes en beredskapsøvelse knyttet til forskjellige aspekter som kan inntre i forbindelse med en bank som får problemer, og som må settes under offentlig administrasjon. Det vil være naturlig at en slik øvelse gjennomføres når man har utarbeidet retningslinjer for administrasjon av banker i krise - se pkt. 8.2.

 

9     Sikringsfondets revisjonskontor

 

9.1  Undersøkelser i sparebanker

 

Det er i 2004 besøkt 13 sparebanker, tilsvarende tall for 2003 var også 13 sparebanker.

Revisjonskontorets kontrollvirksomhet har også i 2004 vært spesielt rettet mot de mindre og mellomstore sparebankene og oppfølging av banker hvor fundingsituasjonen har vært vurdert som mindre god. Utvelgelseskriteriene har ellers vært som i tidligere år med hovedvekt på soliditetsmessige nøkkeltall, men også vekst, tap og driftskostnadene har vært viktige faktorer ved utvelgelsen av besøksbankene.  

 

I forståelse med styret og forretningsfører er det bestemt at Revisjonskontorets ressurser ikke skal brukes til kontroll av de store og mellomstore bankene. Kredittilsynet har i sine besøksrutiner spesiell oppmerksomhet rettet mot de største bankene.

 

Besøksgrunnlaget for Revisjonskontoret har i 2004 blitt utvidet med forretningsbankene i og med fusjonen. I forståelse med styret og forretningsfører vil Revisjonskontoret, i første rekke besøke banker med en forvaltningskapital under 3 milliarder kroner, det vil si ca 100 banker i utvalgskriteriet, i sin ordinære besøksprogram.

 

På grunn av fortsatt stor vekst og lav innskuddsfinansiering i en del små og mellomstore banker, vil dette sammen med mislighold og tap bli hovedpunktene som Revisjonskontoret vil legge størst vekt på ved utvelgelsen av besøksbankene i 2005.

 

Det vil i tillegg bli tatt hensyn til besøk fra Kredittilsynet og Revisjonskontoret de siste årene. 

 

I likhet med tidligere år har Revisjonskontoret gjennomgått årsoppgjørene for sparebankene. 

Årsoppgjørene blir gjennomgått med tanke på at Revisjonskontoret skal ha best mulig oppdatert kjennskap til den enkelte bank.

 

Regnskapsmessig utvikling i bankene følges blant annet ved å innhente og gjennomgå kvartalsregnskapene som Revisjonskontoret får tilsendt fra samtlige banker.

 

9.2   Statistikk og normtall når det gjelder bankenes økonomiske situasjon

 

Bankenes årsregnskap er grunnlaget for Revisjonskontorets regnskapsanalyser og normtall, og de er en av de viktigste informasjonskilder for totalvurdering av enkeltbanker og grupper. Utvelgelsen av besøksbanker skjer blant annet ut fra denne gjennomgangen.

 

Regnskapsanalysene og normtallene ble også for 2003 (gjelder sparebankene) utarbeidet på grunnlag av de offisielle regnskapsdata innhentet direkte fra bankene. 

Resultatet av analysene og normtallene ble sendt de respektive banker 26.03.04.

For internt bruk ble også bankenes regnskapstall blant annet justert for egenkapitalforskjeller. 

 

Revisjonskontoret har også et databaseprogram med mulighet for registrering av hovedtall fra bankenes kvartalsrapporter. I tillegg til regnskapstallene blir det lagt inn kapitaldekningstall, misligholdte og tapsutsatte lån.

Det er muligheter til å utføre beregninger, sorteringer og fordelinger på grupper vedrørende de registrerte kvartalsregnskapstall.   

 

Regnskapstallene til bankene grupperes etter størrelser og grupper som for tiden er;

mindre enn 500 mill., 500 mill.-1 mrd., 1 – 3 mrd., 3-10 mrd., 10-100 mrd. og større enn 100 mrd.

 

Av hovedpunkter fra siste analyse på bakgrunn av 3. kvartal 2004 kan nevnes,

 

Rentenetto viste en betydelig nedgang for de fleste banker. Nær 90 % av bankene fikk redusert rentenetto, og for mer enn 50 av bankene var nedgangen større enn 0,25 % - poeng. I tillegg må det nevnes at sikringsfondsavgiften ville ha belastet rentenettoen med ytterligere ca 0,05 til 0,07 % - poeng på sparebanksiden.

 

Driftskostnader viste også siste år en betydelig nedgang.

 

Gruppevis kan det slås fast at reduksjon i rentenetto blir oppveid av økning i andre inntekter og reduksjonen i driftskostnadene. 

 

God utvikling også vedrørende tap på utlån. Kun et fåtall banker viste mer enn 0,50 % i tap. Beregningene viser en betydelig nedgang i mislighold og tapsutsatte lån.

 

Egenkapitalavkastning etter skatt var også i perioden svært god, nær halvpartene av bankene viste en egenkapitalavkastning som var høyere enn 10 %.

 

Bankenes vekst er fortsatt høy, men et positivt trekk i 2004 er at innskuddsveksten for mange banker er nær utlånsveksten.

 

Gode resultater for bankene og 4. kvartal 2004 har ytterligere vært med på å forsterke det positive resultatbildet i 2004.

 

9.3   Rådgivningsvirksomhet

 

Den årlige høstkonferansen i regi av Revisjonskontoret ble avholdt i Molde i perioden 12. til 14. september og samlet totalt 154 deltakere.

Tema for årets konferanse var, Fusjon av sikringsfondet og situasjonen i bankmarkedet, funding i små og mellomstore banker, IFRS inkludert ny utlånsforskrift, innskuddsgarantiordningen, klassifisering av norske banker. Foredragsholderne kom fra Kredittilsynet, Sparebankforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon, DnB NOR, Terra, Pareto, Revisjonsselskapet PwC, Eiendomskreditt samt Revisjonskontoret.

 

På Årsoppgjørskurs for bankenes regnskapsansvarlige og revisorer har Revisjonskontoret bidratt med foredragsholdere. Kursene ble som tidligere holdt i Oslo (2), Kristiansand, Bergen og Trondheim, med totalt 300 deltakere. På disse kursene nås de aller fleste medlemmene og i tillegg til Revisjonskontoret deltar også Kredittilsynet, samt revisjonsselskap som foredragsholdere.

 

Revisjonskontoret har bidratt med foredragsholdere på Kurs for styremedlemmer og Kurs for kontrollkomitémedlemmer.

 

I forbindelse med høringer vedrørende regnskaps-, revisjons- og skattespørsmål benytter blant annet Sparebankforeningen seg av Revisjonskontorets kompetanse.

 

Revisjonskontoret er representert i Kredittilsynets ”regnskapsutvalg for finansnæringen” og ”revisjons og regnskapsutvalg” i ESBG.

I 2003/04 har Revisjonskontoret deltatt i arbeidsgruppen vedrørende ”Innskuddsgarantiens dekningsområde”.

 

10 Internasjonalt samarbeid

 

Bankenes sikringsfond er medlem i European Forum for Deposit Insurers (EFDI). Dette er en videreføring av det medlemskap som de to banksikringsfond hadde. Det er ingen medlemskontingent i ovennevnte forening. Deltakerne dekker selv sine kostnader ved møter.  41 banksikringsfond fra 33 land er medlem av organisasjonen.

 

11    Administrative forhold

 

11.1  Organisering og drift av Sikringsfondet

 

Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon har i hele prosessen frem til fusjonen, utarbeidet felles retningslinjer for drift av Bankenes sikringsfond i form av en intensjonsavtale, hvor blant annet nedenstående prinsipper skal legges til grunn,

 

• Bankenes sikringsfond skal være et bransjestyrt fond, herunder at næringen er med og bestemmer rammene for Sikringsfondets kapitalforvaltning, da resultatet vil påvirke medlemmenes fremtidige avgifter til Sikringsfondet.
  
• Bankenes sikringsfonds oppgave er som hovedregel å utføre virksomhet som følger av banksikringsloven. Næringspolitisk virksomhet, herunder endringer i lover og regler og forhold av konkurransemessig betydning, håndteres av de to bransjeforeninger.
  
• Revisjonskontoret viderefører sine driftsoppgaver. Kapitalforvaltningen videreføres i dagens regi inntil styret i Bankenes sikringsfond har gjennomgått og lagt strategien for den fremtidige organiseringen av Sikringsfondets forvaltervirksomhet. Alle ansatte i Sparebankenes sikringsfond, 9 ansatte, viderefører sitt ansettelsesforhold i Bankenes sikringsfond.

Finansnæringens Hovedorganisasjons administrerende direktør Arne Skauge ble på konstituerende styremøte 22.06.04 ansatt for 3 år og fikk samtidig fullmakt til å videreføre Bankenes sikringsfond og til å samordne virksomheten i sikringsfondet. 

 

11.2  Næringsorganisasjonenes leveranser

 

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen yter betydelige leveranser til Bankenes sikringsfond i form av næringspolitisk virksomhet, juridisk bistand og utvikling av sikringsfondsinstituttet.

 

Finansnæringens Hovedorganisasjon yter, i tillegg til Forretningsfører og styreadministrasjon, tjenester på områdene omkring utvikling av fremtidig organisering og strategi vedrørende kapitalforvaltning og på det juridiske fagområdet.

 

Sparebankforeningen v/adm. direktør Arne Hyttnes har møterett på styremøter og administrasjonsmøter. Sparebankforeningen yter i samarbeid med administrasjonen og Finansnæringens Hovedorganisasjon tjenester på områder hvor det er viktig at de to næringsorganisasjonene samarbeider til beste for alle medlemmene i Bankenes sikringsfond.

 

11.3  Ansatte, arbeidsforhold o.l

 

Bankene sikringsfond har kontor i Oslo.

 

Ved årets begynnelse hadde Bankenes sikringsfond ni ansatte, hvorav fire i Kapitalforvaltningsavdelingen og fem i Revisjonskontoret. I tillegg har det vært innleid konsulenthjelp i forbindelse med videreutvikling av en database for analyse av bankregnskaper.

 

Sikringsfondet har avtale med bedriftshelsetjeneste. Sykefraværet i 2004 var på 44 dager eller

2,28 %.

 

Sikringsfondet driver ikke virksomhet som påvirker det ytre miljø ved støy eller utslipp, og arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker på arbeidsplassen.

 

Styret i Bankenes sikringsfond, inkludert 1. varamedlem som kan møte fast på styremøtene, består av 6 menn og 2 kvinner. Av de 9 ansatte er 3 kvinner. Både styret og ledelse for øvrig er bevisst på de samfunnsmessige forventninger om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret.

 

 

Oslo, 16.03.05

 

 

_____________     ______________     _________________    ________________

 Svein Aaser         Finn Haugan         Jan Arveschoug            Kristin Gulbrandsen                  

    leder                 nestleder

 

 

___________      _____________     __________________     _______________

Iver A. Juel         Baard Syrrist       Bjørn Skogstad Aamo       Arne Skauge

                                                                                    forretningsfører