INNHOLDSFORTEGNELSE
1.1. Oversikt
Årsberetningen dekker fondets virksomhet i 2002. På de fleste punkter er fremstillingen ført frem til styremøte 13.03.03. Regnskapet følger kalenderåret (2002).
Forvaltningsresultatet for 2002 må sees i sammenheng med den negative utviklingen i aksjemarkedet i Norge og internasjonalt. Resultatet må også sees i sammenheng med den overordnede strategiske allokering av fondets midler der fondet, ut fra en langsiktig investeringshorisont, har en relativ høy aksjeandel. Det vises til kap. 3 og 4 nedenfor.
2002 var et nytt år hvor fondet ikke ble konfrontert med konkrete saker vedrørende krisehåndtering. Likevel er det en realitet at flere norske banker opplevde en vanskelig likviditetsmessig situasjon den siste delen av året. Dette skapte en viss uro i markedet, og avfødte atskillige spørsmål og henvendelser til fondet og Kredittilsynet om den lovbestemte innskuddsgarantien. Situasjonen ga derved også grunnlag for mer generelle overveielser om sikringsfondets rolle i forhold til mulige støttetiltak overfor enkeltbanker. Dette føyde seg inn i en mer generell og langsiktig diskusjon med myndighetene om ansvars- og prosedyrespørsmål i en fremtidig krisesituasjon. En slik diskusjon var allerede påbegynt som følge av den beredskapsøvelsen som ble avholdt i 2001.Det vises til kap. 5 – 7 nedenfor.
2.1 Medlemsforhold
Det har i løpet av årsberetningens periode vært en endring i Sikringsfondets medlemssammensetning. Landkreditt Bank AS ble medlem av Sikringsfondet i fra 01.07.02.
Forretningsbankenes Sikringsfond hadde pr. 31.12.02 følgende 15 medlemsbanker:
Acta Bank ASA
Bankia BankAS
Bank 1 OsloA/S
Bolig- og Næringsbanken ASA
Den norske Bank ASA
Finansbanken ASA
Fokus Bank ASA
KredittBanken ASA
Landkreditt Bank AS
Nordea Bank Norge ASA
Nordlandsbanken ASA
Privatbanken ASA
Romsdals Fellesbank ASA
Storebrand BankAS
Voss Veksel- og Landmandsbank ASA
2.2. Sikringsfondets styre/valgkomité
Etter valg på generalforsamlingen 03.04.01, og valg av formann og nestformann på konstituerende styremøte samme dag, fikk styret følgende sammensetning:
Adm. direktør Nils Moe, Nordlandsbanken ASA, formann (1)
Konsernsjef Svein Aaser, Den norske Bank ASA, nestformann (1)
Adm. direktør Baard Syrrist, Nordea Bank Norge ASA
Adm. direktørDag Bjørneset, KredittBanken ASA
Adm. direktør Jan Arveschoug, Voss Veksel- og Landmandsbank ASA
Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo
Direktør Jon A. Solheim, Norges Bank.
Valgene i 2001 gjaldt alle for to år. Det betyr at alle styremedlemmer og varamedlemmer er på valg i 2003.
(1) Adm. direktør Nils Moe fratrådte 15.12.02 som administrerende direktør i Nordlandsbanken, og gikk dermed ut av styret i Sikringsfondet fra samme dato. Konsernsjef Svein Aaser har fungert som formann etter ovennevnte tidspunkt.
Personlige varamedlemmer (valgt for 2 år):
Adm. direktør Gunnar Dolven, Bank 1 A/S Oslo (1),(for Moe)
Adm. direktør Gunnar Jerven, Bolig- og Næringsbanken ASA (for Aaser)
Adm. direktør Thomas Borgen, Fokus Bank ASA, (for Syrrist)
Adm. direktør Steinar ter Jung, Privatbanken ASA (2) (for Arveschoug)
Adm. direktør Kai Henriksen, Storebrand Bank AS , (for Bjørneset)
Avdelingsdirektør Sven-HenningKjelsrud, Kredittilsynet (for Skogstad Aamo)
Fagdirektør Trond Eklund (3), Norges Bank, (for Solheim)
(1) Adm. direktør Gunnar Dolven fratrådte som adm. direktør i banken 31.01.03, og gikk derved av som varamedlem til styret.
(2) Adm. direktør. Steinar ter Jung fratrådte 01.07.02 som adm. direktør i Privatbanken, og gikk dermed av som varamedlem til styret.
(3) Fagdirektør Trond Eklund ble 01.10.02 erstattet med fagdirektør Henning Strand.
Valgkomité (valgt for 1 år):
Adm. direktør Dag Bjørneset, KredittBanken ASA, leder
Konsernsjef Svein Aaser, Den norske Bank ASA,
Adm. direktør Baard Syrrist, Nordea Bank Norge ASA
2.3. Styremøter
Etter generalforsamlingen 16.04.02 er det avholdt styremøter 16.04.02 (konstituerende møte), 11.10.02, 12.12.02 (ekstraordinært møte) og 13.03.03.
I hht. lov og vedtekter opererer fondets styre med personlige varamedlemmer, jfr. foran. I forhold til andre måter å ordne varamedlemskap (for eksempel varamedlemmer i nummerisk rekkefølge) gir dette en viss redusert fleksibilitet med hensyn til å sikre at antall
styremedlemmer er tilstrekkelig for å behandle sakene. Dette kan i helt spesielle situasjoner bety at det kan være vanskelig å få til beslutninger i selve møtet som følge av fravær, eventuelt ved inhabilitet. Med dette for øyet har styret besluttet at møteinnkallelser skal sendes til alle varamedlemmer, slik at disse blir bedt om å reservere møtetidspunktet. Sensitive dokumenter sendes kun til de møtende styre-/varamedlemmer.
2.4. Forretningsførsel
Forretningsbankenes Sikringsfond har ingen egen administrasjon, men baserer seg på at forretningsførsel utføres i FNHs administrasjon med adm. direktør Arne Skauge som forretningsfører. Godtgjørelsen for forretningsførsel utgjorde siste år 3,1 mill. kroner, hvorav merverdiavgift utgjorde 0,6 mill. kroner.Forretningsbankenes Sikringsfond driver sin virksomhet i Hansteensgt. 2, Oslo.
Sikringsfondets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø.
3.1. Resultatregnskap 2002
Resultatregnskapet viser et overskudd på kr. 248 246 561,- for 2002 sammenlignet med et overskudd på kr. 531 021 159,- pr. 31.12.01. Resultatet fra forvaltningsmidler er for 2002 negativt med kr. 389 046 026,- sammenlignet med et negativt resultat for 2001 på
kr. 53 918 174,-.
Styret foreslår at overskuddet på kr. 248 246 561,- tillegges egenkapitalen.
Årsregnskapet er fastsatt under forutsetning av fortsatt drift.
3.2. Fondets kapitalsituasjon
Ved utgangen av 2002 hadde Sikringsfondet en egenkapital Dette er en økning fra utgangen av 2001 på kr. 248 246 561,-.på kr. 3 264 061 181,-.
Pr. 31.12.02 bestod eiendelene av følgende:
| Aksjer og andeler |
1,- |
| Lån tunnelprosjektet ÅGTB |
56 977 115,- |
| Kortsiktige fordringer og opptjente renter |
65 054 100,- |
| Aksjer |
1 369 680 883,- |
| Obligasjoner og sertifikater |
1 709 388 447,- |
|
Bankinnskudd |
103 836 130,- |
|
Til sammen |
3 304 936 676,- |
3.3. Garantikapital
I henhold til vedtektenes § 6 annet ledd skal styret foreta fordeling av garantibeløpene. Fordelingen skal omberegnes hvert år samtidig med beregning av fondets samlede ansvarlige kapital.
Med utgangspunkt i vedtektenes § 4 og medlemsbankenes regnskaper pr. 31.12.01, viser beregningene at Sikringsfondets ansvarlige kapital skal være kr. 8 051 772 667,-.
I henhold til Sikringsfondets regnskap pr. 30.06.02 utgjorde fondets egenkapital
kr. 3 126 287 224,-etter innbetaling av sikringsfondsavgiften for 2002.
For oppfyllelse av vedtektenes § 6 betinger dette at det er avgitt garantier for
kr. 4 610 600 943,-. Pr. 30.06.02 var de avgitte garantier på kr. 4 342 419 040,-. På styremøte 11.10.02 ble det besluttet at garantibeløpet skulle økes til kr. 4 610 600 943,- ved at alle bankene skulle avgi nye garantier. Pr. 31.12.02 utgjorde garantiene ovennevnte beløp.
På styremøte 11.10.02 besluttet styret at garantiansvaret inntil videre ikke skal sikres.
3.4. Avgiftsinnbetaling 2002
Ifølge Banksikringsloven § 7 (1) følger at medlemsbankene hvert år skal betale en avgift til Sikringsfondet med mindre fondets egenkapital etter siste års regnskap overstiger minstekravet til ansvarlig kapital som er fastsatt i lovens § 2-6. Med egenkapital menes i denne sammenheng innbetalt kapital som fondet har til disposisjon.
Sikringsfondets kapitalsituasjon tilsa at det i 2002 måtte innbetales full avgift med
kr. 629 769 000,-. I tillegg har Landkreditt Bank AS innbetalt kr. 154 480,-i sikringsfondsavgift i forbindelse med oppstart av banken.
Den samlede sikringsfondsavgift for 2002 ble derved kr. 629 923 480,-.
3.5. Godtgjørelse til styrets medlemmer og revisor
Styrets medlemmer får en godtgjørelse for sitt arbeide som fastsettes av generalforsamlingen. Godtgjørelsen utbetales etterskuddsvis. Godtgjørelsen for perioden 03.04.01 til 16.04.02 var:
Kr. 25.000.- for formann·
Kr. 15.000,- for nestformann·
Kr. 10.000,- for øvrige styremedlemmer·
I tillegg ble det fastsatt en møtegodtgjørelse på kr. 1.500,- for samtlige møtende representanter i fondets styre.·
Godtgjørelse for fondets revisor ble fastsatt til kr. 86 800,- (inkl. mva.).
4.1. Prinsipper for forvaltning av Sikringsfondets midler
Lov og vedtekter
Det rettslige grunnlag for virksomheten i Forretningsbankenes Sikringsfond er nedfelt i Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (Banksikringsloven), særlig lovens kapittel 2. Vedtektene for Forretningsbankenes Sikringsfond, vedtatt på generalforsamling 06.05.97 og stadfestet av Finansdepartementet 23.09.97, utfyller lovens bestemmelser. Vedtektene ble sist endret på generalforsamlingen 11.04.00 og endringene er stadfestet av Finansdepartementet 02.11.00.
Kravene til Sikringsfondets ansvarlige kapital og prinsippene for hvordan denne kapital skal bygges opp gjennom avgiftsinnbetaling og garantier fra medlemsbankene, følger av loven og vedtektene.
De overordnede rammene for plasseringen av Sikringsfondets midler følger av vedtektenes § 7 første til fjerde ledd. I første ledd stilles det krav om at styret innenfor rammene av vedtektene, skal fastsette strategi og retningslinjer for forvaltningen basert på hensynet til betryggende forvaltning, god avkastning og nødvendig likviditet. I annet og tredje ledd fremkommer hvilke typer av finansielle instrumenter som fondets midler kan plasseres i, og hvilke rammer som gjelder for plasseringen i forskjellige typer instrumenter. Videre fastslås prinsippet om at det skal være en rimelig fordeling mellom norske kroner og utenlandsk valuta, og hvilke generelle kriterier som gjelder for bruk av finansielle derivater i fjerde ledd.Det hører under styrets ansvar å fastsette:
de nærmere retningslinjer for plasseringen av midlene, herunder fordelingen mellom ulike kategorier av finansielle instrumenter (aktivaallokering),a)
prinsippene for organisering av forvaltningen, herunder bruken av eksterne forvaltere, opplegget for utvelgelse av slike, samt de prinsipper forvalteravtalene skal baseres på,b)
nødvendige fullmakter til forretningsfører, bl.a. med sikte på antagelse av eksterne forvaltere, samt evaluering av resultatene fra disse,c)
prinsippene for Sikringsfondets utøvelse av eierrettigheter knyttet til fondets portefølje.d)
Retningslinjer fastsatt av styret
Styret har funnet det hensiktsmessig at dets retningslinjer og vedtak under de forannevnte punkter samles i ett dokument, benevnt “Styrets behandlingsinstruks vedr. forvaltningen av Sikringsfondets midler”. Behandlingsinstruksen ble drøftet på styremøte 03.09.98 og 10.03.99, og forelagt for generalforsamlingen første gang 24.03.99. Behandlingsinstruksen ble vedtatt av styret i møte 02.09.99.
Behandlingsinstruksen samler innenfor ett dokument en rekke prinsipper og fullmakter:
-Retningslinjene for plasseringen av fondets midler (kapittel II).
-Prinsippene for organisering av forvaltningen (kapittel III).
Fullmakter til forretningsfører (kapittel IV).-
Prinsippene for styrets ansvar og behandlingsopplegg (kapittel V)-
Prinsippene for Sikringsfondets utøvelse av eierrettigheter knyttet til fondets portefølje (kapittel VI).-
Kapittel II om retningslinjene for plasseringen av fondets midler inneholder styrets strategi og retningslinjer for forvaltningen av Sikringsfondets midler, inkl. Sikringsfondets strategiske aktivaallokering.
Det er en uttrykt forutsetning fra styret at instruksen skal gjøres til gjenstand for gjennomgang og eventuell revisjon en gang årlig, og at instruksen fremlegges til orientering for Sikringsfondets generalforsamling. Det ble på møtet 14.03.02 foretatt en slik gjennomgang av behandlingsinstruksen, og styret besluttet ikke å foreta noen endringer i instruksen. Generalforsamlingen 16.04.02 tok instruksen til orientering. Enkelte sider av behandlingsinstruksen ble for øvrig vurdert på nytt i styremøtet 11.10.02, uten at det ble foretatt endringer.
Habilitet
Et viktig hensyn som skal ivaretas gjennom instruksen, er å tilrettelegge for et helhetligbehandlingsopplegg som ivaretar styrets kontrollansvar uten å bryte med grunnleggende hensyn til habilitet og rettferdig konkurranse om forvaltningstjenester til Sikringsfondet. Denne målsetning må sees i sammenheng med sammensetningen av Sikringsfondets styre, som er fastlagt i Banksikringslovens§ 2-15, jf. vedtektenes § 10. Styret består av 7 medlemmer, hvorav 5 velges blant de administrerende direktører i medlemsinstitusjonene, jf. pkt. 2.2. ovenfor. Behandlingsinstruksen søker å avverge potensielle habilitetsproblemer som særlig knytter seg til disse 5 medlemmers rolle. Det vil nærmest pr. definisjon være slik at flere av disse medlemmer leder institusjoner som til enhver tid enten er forvaltere for fondet, eller har interesse i å få slikt oppdrag i forbindelse med utskiftninger av forvaltere.
Behandlingsinstruksen instituerer et arbeidsopplegg basert på at:
a.Styret fastsetter, ikke bare de prinsipielle hovedlinjer, men også relativt konkrete anvisninger på fremgangsmåten vedr. forvaltningen, herunder med sikte på parallell tilbudsinnhenting, evaluering av forvaltere m.v.
Forretningsfører har det daglige ansvar for å gjennomføre opplegget og å treffe de konkrete beslutninger i forbindelse med evaluering og utskiftninger m.v.b.
c.Forretningsfører skal gi styret rapporter og oppdateringer om utøvelsen av disse oppgaver. Gjennom et slikt arbeidsopplegg søker styret å ivareta et prinsipp om “innkapsling” av enkelte spørsmål, gjennom forretningsførers myndighetsutøvelse. I dette ligger at styrets vedtak og anvisninger i spørsmål som gjelder forvaltningen av fondets midler, forutsettes å ha generell, og ikke konkret karakter.
Forretningsførers rolle i forhold til forvaltningen
Et sentralt prinsipp er at den taktiske forvaltningen av midlene i form av investeringer i konkrete finansielle instrumenter, skal settes ut til eksterne profesjonelle porteføljeforvaltere. Forretningsførers oppgave i forhold til den løpende taktiske forvaltningen er således i hovedsak knyttet til kontroll av porteføljeforvalterne. Forretningsfører fastsetter også enkelte nærmere retningslinjer for forvaltningen innenfor styrets behandlingsinstruks, herunder referanseindeks for de ulike delporteføljene. Disse retningslinjene er nedfelt i et supplement til styrets retningslinjer for forvaltningen av fondet. Styret holdes orientert om innholdet i supplementet.
Forvalterne rapporterer på månedlig basis til forretningsfører i henhold til rapporteringsskjemaer fastsatt av forvalter. Tre til fire ganger i året avholdes det møter med hver av forvalterne, hvor forvaltningsresultatene gjennomgås.
Forretningsfører måler resultatene for den enkelte forvalter opp mot fastsatte referanseindekser og opp mot resultatet fra de andre forvalterne. Forvalterne gis i avtaleperioden ikke informasjon om hvorledes deres resultater er i forhold til de andre forvalterne som benyttes.
Hos forretningsfører er det utpekt en person med et spesielt ansvar for oppfølgingen av forvalterne, herunder rapporteringen. Han har knyttet til seg flere personer, som også har kompetanse innen kapitalforvaltning og finansmarkedet, som bl.a. deltar på møtene med forvalterne.
Rapportering til styret
Pr. 30.06. og 31.12. utarbeides det et fullstendig regnskap med nødvendige noter. Dette regnskapet revideres og fremlegges for styret på de ordinære halvårlige styremøtene, mens regnskapet pr. 31.12. også fremlegges for generalforsamlingen for godkjenning. Regnskapet er basert på vurdering av alle finansielle plasseringer til virkelig verdi. I tillegg til regnskapet fremlegger forretningsfører regelmessig for styret oversikt over utvikling i :
- Pengevektet avkastning i perioden
- Tidsvektet avkastning versus samlet avkastning på referanseindeksen i perioden,
totalt og for hver aktivaklasse
- Forvaltningsresultat for de ulike forvalterne
- Beholdningen av ulike aktivaklasser
- Porteføljefordeling versus plasseringsbegrensningene fastsatt av styret
- Renteporteføljens durasjon og dens rentefølsomhet uttrykt ved potensielt tap ved ett prosentpoengs renteøkning.
4.2. Nærmere om den taktiske forvaltningen
Forvaltningsmandater
Den løpende taktiske forvaltningen av Sikringsfondets midler har siden 1998 vært satt ut til aktiv forvaltning hos verdipapirforetak med konsesjon til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt. Det har vært benyttet like forvaltningsavtaler med forvalterne, og ved starten av hver forvaltningsperiode har forvalterne vært tildelt like store beløp. 2002 utgjorde siste del av mandatperioden, som har løp fra 2. kvartal 2000 til 4. kvartal 2002.
Mandatene omfatter investeringer i norske og internasjonale markeder for aksjer og rentebærende plasseringer, i tillegg til allokering mellom disse aktivaklassene innenfor gitte rammer. Plasseringer i internasjonale rentebærende papirer skal valutasikres løpende til NOK av den enkelte forvalter.
Forvaltningen som utføres av de benyttede forvalterne har karakter av å være såkalt relativ i forhold til de referanseindekser som er fastsatt i mandatene. Følgende referanseindekser er benyttet i den aktuelle mandatperioden:
- Renteporteføljen:
Kombinasjon av 50 % Oslo Børs’ ”ST4X” og 50 % Salomon Smith Barneys (SSB) ”The World Government Bond Index”, valutasikret til NOK
- Norsk aksjeportefølje:
Oslo Børs’ finansjustert hovedindeks (FABX)
- Internasjonal aksjeportefølje:
Morgan Stanley Capital International (MSCI) ”The World Index, net dividends” omregnet til NOK
Tilførsel av midler til forvaltere
Forvalterne har i perioden fra starten i 1998 frem til utgangen av 2002 samlet fått tilført følgende beløp:
Beløpene skriver seg i hovedsak fra innbetalinger av sikringsfondsavgift, som skjer i månedsskifte mai-juni hvert år. I tillegg er det tilført midler til forvalterne ifm. utligning av beløp hos de benyttede forvaltere ved inngang til nye mandatperioder. Forvalterne starter en ny forvaltningsperiode med like beløp.
4.3.Resultat av forvaltningen og plasseringen av fondets midler
Regnskapsmessig resultat fra forvaltningen av Sikringsfondets midler var i 2002 (2001)
- kr. 389 046 026 (- kr. 53 918 174).Forvaltningen av rentepapirer har i 2002 (2001) gitt et bidrag på kr. 162 128 324,- (kr. 120 581 438). Forvaltningen av norske og utenlandske aksjer har gitt et bidrag på - kr. 551 174 350,-(- kr.174 499 613). Det vises videre til note 2 i regnskapet for mer informasjon om hvorledes det regnskapsmessige resultatet fra forvaltningen i 2002 fremkommer.
Den pengevektede avkastningen på midlene som er satt ut til forvaltning var i 2002 (2001) på
–12,0 % (- 2,1 %) etter kostnader. Resultatet for 2002 må ses i sammenheng utviklingen i verdipapirmarkedene, valutakursutvikling og den overordnede strategiske aktivaallokeringen av Sikringsfondets midler, med en ramme på 40-50 % i aksjer.
Figuren nedenfor viser utviklingen i de markedene som Sikringsfondet er investert i, representert ved de benyttede referanseindeksene for forvaltningen, jf. omtale ovenfor. Avkastningen i rentemarkedet har vært god i 2002, ikke minst i utenlandske obligasjoner. Referanseindeksene for det utenlandske og det norske markedet steg hhv. med 13,4 % og 7,9 % i 2002. Den gode avkastningen ute skyldes det betydelige rentefallet man har hatt i lange renter gjennom året. Avkastningen i det norske markedet kan i større grad tilskrives et relativt høyt løpende rentenivå.
For den utenlandske renteporteføljen kommer i tillegg det element at fondet løpende har høstet en meravkastning fra valutasikring av investeringene, som følge av den betydelige renteforskjellen som har eksistert mellom norske og utenlandske korte renter. Det negative resultatet for forvaltningen under ett skyldes den meget svake utviklingen i aksjemarkedene i 2002. Målt ved referanseindeksen falt verdiene i det norske aksjemarkedet med 30,9 %, mens det utenlandske markedet målt i norske kroner falt med hele 38,1 %. Sikringsfondets utenlandske aksjeplasseringer er ikke valutasikret ut fra en strategisk vurdering. I lokal valuta var det utenlandske markedet ned med 24,1 %. Den betydelige styrkingen av norske kroner mot utenlandsk valuta i 2002 har bidratt til det samlede negative forvaltningsresultatet med om lag 2,5 prosentpoeng.
Når man skal vurdere avkastningen som er oppnådd i forvaltningen mot den samlede referanseindeksen, er det behov for å bruke et annet avkastningsmål enn pengevektet avkastning, som er påvirket av den tilførsel av midler som har skjedd i løpet av året. Tidsvektet avkastning gir et slikt mål på oppnådd avkastning uten å være påvirket av inn- og utbetalinger. Sikringsfondets tidsvektede avkastning for 2002 (2001) var på - 11,9 % (- 1,7 %) etter kostnader, mens avkastningen på den samlede referanseindeksen var på - 11,2 % (- 2,9 %). Sikringsfondets avkastning for 2001 var således 0,7 prosentpoeng svakere (1,2 prosentpoeng bedre) enn for den samlede referanseindeks som benyttes. Denne mindreavkastningen ift. referanseindeksen for 2002 kan i hovedsak tilskrives et gjennomgående for optimistisk syn på markedsutviklingen og enkeltselskaper hos en av de benyttede forvalterne.
Plasseringen av fondets midler
I styrets retningslinjer for plasseringen av fondets midler (Plasseringsinstruksen) er det gitt nærmere retningslinjer for allokeringen mellom ulike aktiva. Pr. 31.12.02 var fordelingen slik:
Aktiva-allokering
Plasseringsinstruks Reelt pr. 31.12.02
Renteportefølje av totalportefølje55% +/- 5%57 %
- Herav stats. og statsgar. obl. innen OECDMin. 70% av renteportef.80 %
- Herav øvrige obl./sertifikater/bankinnskuddMax 30% av renteportef.20 %
Aksjeportefølje av totalportefølje45% +/- 5%43 %
- Herav norsk aksjeportefølje60% +/- 10%58 %
- Herav utenlandsk aksjeportefølje40% +/- 10%42 %
Det er i Plasseringsinstruksen forutsatt at den gjennomsnittlige varigheten på renteporteføljen ikke skal overstige 7 år. Pr. 31.12.02 lå den gjennomsnittlige varigheten i renteporteføljene til de fire forvalterne mellom 3,4 og 4,8 år, med et snitt over forvalterne på 4,1 år.
Renteporteføljens rentefølsomhet definert som forventet verditap ved 1 % renteøkning var pr. 31.12.02 på kr. 71,5 mill., dvs. tilsvarende 3,9 % av renteporteføljens verdi. Beregningen er basert på en markedsrente lik den effektive renten på Oslo Børs statsobligasjonsindeks ST4X – 3 års durasjon - som pr. 31.12.02 var 5,4 %.
For å sikre at Sikringsfondet ikke kommer i en flaggeposisjon i enkeltselskaper overfor børser, har forvalterne i mandatperioden vært underlagt en rapporteringsplikt, dersom de hver for seg investerer i mer enn tilsvarende 1,5 % av den samlede aksjekapitalen utstedt av ett selskap. Ingen av forvalterne har rapportert at de har overskredet den aktuelle grensen i 2002.
4.4. Nye forvaltningsavtaler fra 2003
Avtaleperioden med forvalterne, som har vært benyttet siden 01.04.00, løp ut ved utgangen av 2002. I de styrefastsatte retningslinjene for valg av forvaltere forutsettes det at den av de eksisterende forvalterne som har hatt det svakeste resultatet gjennom forvaltningsperioden, ikke får delta i neste forvaltningsperiode. Avtalen med den forvalteren som har det beste resultatet, blir normalt videreført forutsatt at man blir enige om avtalevilkårene for den nye perioden. De to øvrige forvalterne – nr. to og tre resultatmessig sett – må konkurrere med andre forvaltere om videre oppdrag.
De akkumulerte resultatene for mandatperioden frem til og med 3. kvartal 2002, ble lagt til grunn for vurdering av forvaltningsresultatene. Forretningsfører foretok i samarbeid med revisor en grundig kontroll av porteføljeverdiene til de enkelte forvalterne. Kontrollen hadde til
hensikt å kvalitetssikre resultatene og dermed rangeringen av forvalterne. Dessuten medføre kontrollen en sjekk på forvalternes systemer for prising av Sikringsfondets forvaltede midler.
Kontrollen avdekket ingen vesentlige feil eller mangler ved verdiansettelsen av Sikringsfondets porteføljer, eller metodene for prising.
Forretningsfører inviterte i november 2002 elleve norske og utenlandske verdipapirforetak og banker til å legge inn tilbud på forvaltning av de tre mandatene for neste mandatperiode. De aktuelle forvaltningsbedriftene representerte de antatt største aktørene innen aktiv-
forvaltningsvirksomhet i det norske markedet. Syv tilbud ble mottatt, inkl. tilbud fra forvalterne som resultatmessig ble nr. to og tre i siste mandatperiode. Etter en grundig gjennomgang av de skriftlige tilbudene, ble fire forvaltere plukket ut for nærmere vurdering. I annen halvdel av desember 2002 ble det inngått avtaler for forvaltningen fra 2003 med tre av disse forvalterne. Den nye avtaleperioden er i utgangspunktet på tre år.
I et ekstraordinært møte 12.12.02 (foranlediget av den vanskelige likviditetssituasjon for en del medlemsbanker) drøftet styret i sikringsfondet forståelsen av Banksikringsloven § 2-10 (3) b, som fastslår:
”Fondene plikter ikke å dekke tap på innskudd som har uvanlig rente eller andre økonomiske fordeler, når slike innskudd har bidratt til å forverre institusjonens økonomiske situasjon”.
Styret ba om at det – i samråd med Kredittilsynet - ble sendt ut en generell informasjon til medlemsbankene som gjør denne bestemmelsen bedre kjent. En slik generell informasjon ble sendt de administrerende direktører i brev 07.01.03. Brevet følger som vedleggtil årsberetningen.
Kredittilsynet tilskrev 20.12.02 de to banksikringsfondene og Norges Bank og inviterte til et samarbeid i form av en arbeidsgruppe som skal se nærmere på aktuelle problemstillinger blant annet knyttet til den lovbestemte innskuddsgarantien og rekkevidden av denne. Ifølge brevet burde arbeidsgruppen særlig legge vekt på behovet for at norske innskytere kan få en likeartet informasjon om hvordan den norske innskuddsordningen virker. Ifølge brevet bør arbeidsgruppen også søke å belyse hvorledes lignende problemstillinger er løst i andre europeiske land.
Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 28.01.03, og dette ledet til en innsamling av data fra de fire organisasjonene for å få en oversikt over hva som er kommunisert ut til de berørte banker, og hva som foreligger av aktuelt materiale. Arbeidsgruppen ser for seg to temaer som skal behandles:
Rekkevidden av innskuddsgarantien og informasjon om denne, og -
-Ansvars og prosedyrespørsmål i forbindelse med en bankkrise, jf. kap. 6 nedenfor.
Under arbeidet med spørsmål om innskuddsgarantiens rekkevidde er det avdekket en viss uklarhet i loven med hensyn til hvorvidt innskudd fra (og pensjonsfond) faller innenfor garanterte innskudd. Av banksikringsloven (Bsl.) § 2-5 følger det at innskudd fra andre finansinstitusjoner ikke er dekket av den garantien som er gitt i § 2-10. Spørsmålet ble tatt opp med et brev til Finansdepartementet, som i svar av 17.07.2002 uttaler at det legger til grunn at begrepet "finansinstitusjoner" i Bsl. § 2-5 første ledd ikke omfatter pensjonskasser og -fond. Av dette følger at innskudd fra disse dekkes etter de regler som gjelder for andre kundeinnskudd.pensjonskasser
I styremøtet 12.12.02 drøftet man også rammene for bruk av støttetiltak innenfor dagens reguleringsregime. Virksomheten i Forretningsbankenes Sikringsfond (og Sparebankenes Sikringsfond) er først og fremst definert gjennom banksikringsloven av 1996. Loven henter sin inspirasjon fra to kanter: Dels innebar den en videreføring av regler som tidligere fantes i forretningsbankloven og sparebankloven, dels innebar den en implementering av EUs innskuddsgarantidirektiv fra 1994. Loven med forarbeider gir forholdsvis begrenset veiledning
om samspillet mellom lovens ulike elementer, og dette har gitt grunnlag for drøftelser innenfor Forretningsbankenes Sikringsfond (bl.a. i forbindelse med vedtektene som ble fastsatt i 1997) og i kontakt med myndighetene. Drøftelsene i Sikringsfondets styre i forbindelse med den vanskelige likviditetsmessige situasjon i en del banker desember 2002 (se kap. 1 foran) bidro til å aktualisere en del av disse spørsmål.
I de tidligere lovregler(før Banksikringsloven) var det oppstilt som et overordnet formål for de to banksikringsfondene å "støtte medlemsbankenes virksomhet og sikre
oppfyllelsen av deres skyldnader”.Som virkemidler oppregnet fbl § 26 i alt femulike kategorier av støttetiltak, som kan grupperes i to hovedkategorier: lån til banken - og garantier m.v. til sikring av bankens kreditorer. Loven fastslo at fondets styre skulle bestemme i det enkelte tilfelle om støtte skulle gis, og formen og vilkårene for støtten. Med andre ord var det ikke i selve lovteksten gitt noen føringer med hensyn til bruken av støtteformer. Gjennom praksis og lovbehandling i Stortinget m.v. var det imidlertid etablert en klar rettsoppfatning om at innskudd var gitt et særlig lovvern.
Banksikringsloven av 1996 går vesentlig lenger i å markere nettopp denne prioritering. Allerede i lovens formålsbestemmelse i § 2-4 pekes på de to atskilte mål: Sikringsfondet skal gjennom innskuddsgarantiordningen sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene, jfr. de nærmere regler i § 2-10 og § 2-11. En slik forpliktelse til å dekke innskudd er nødvendig for å oppfylle de krav som følger av EUs innskytergarantidirektiv. I tillegg kanfondet også yte støtte basert på andre tiltak, jfr. de nærmere regler i § 2-12.
Denne samme todeling går igjen i mange bestemmelser i lovens kapittel 2, jfr. særlig reglene om avgiftsgrunnlag og reglene om utenlandske kredittinstitusjoners filialer og deres begrensede adgang til medlemskap. Selv de formelle krav til styrevedtak er annerledes innenfor innskuddsgarantiområdet enn når det gjelder støttetiltak.
Regler om sikringsfondets anvendelse av støttetiltak (utenfor innskuddsgarantien) er inntatt i lovens § 2-12. Regelen innebærer ingen plikt, kun en adgangfor det enkelte sikringsfond til å benytte de virkemidler loven oppregner - og da innenfor rammen av en målsetning om «å sikre at et medlem som nevnt i § 2-1, kan oppfylle sine forpliktelser eller videreføre virksomheten, eventuelt få overført virksomheten til annen institusjon».
Støttevirkemidlene som er oppregnet i lovens a) til e) kan langt på vei sees som en modernisert og oppdatert utgave av teksten i tidligere fbl § 26.
Hvorvidt støtte skal gis i det enkelte tilfelle, vil bero på en konkret vurdering og en skjønnsmessig avgjørelsei styret.
Et viktig poeng i den forbindelse er at styrets avgjørelse skal skje ”etter nærmere bestemmelser i vedtektene”. I dette antas å ligge at vedtektenekan fastsette kvalifiserende kriterierfor bruk av støttetiltak. Dette er fulgt opp i vedtektene for Forretningsbankenes Sikringsfond der det heter i § 17 (3) om styrets overveielser om hvorvidt det skal innvilges støttetiltak:
”Ved vurdering av om støtte skal gis skal styret legge særlig vekt på hensynet til den alminnelige tillit til banksystemet samt hensynet til fondets økonomi. Herunder bør vurderes hvilke kostnader som vil være forbundet med bruk av støttetiltak sammenlignet med de kostnader som vil kunne påløpe hvis saken skulle ende med offentlig administrasjon og utbetaling etter innskuddsgarantien”.
I det ekstraordinære styremøtet 12.12.02 ble det understreket at den nevnte vedtekts-bestemmelse markerer en endret realitet i forhold til regelregimet før banksikringsloven av 1996. Spørsmålet om støttetiltak må nå vurderes i lys av den nye lov, de
bakenforliggende EU-/EØS-regler samt fondets vedtekter. Det er derved klart at man i dag har et mer restriktivt regime med sikte på støttetiltak enn det man hadde tidlig på 90-tallet.
7.1 Beredskapsøvelse - evaluering
I fondets årsberetning 2001 er omtalt en beredskapsøvelse som ble gjennomført november 2001 i et samarbeid med Kredittilsynet, Finansdepartementet og Norges Bank. Øvelsen er også omtalt i Kredittilsynets årsberetning for 2001. Beredskapsøvelsen har vært evaluert internt i Sikringsfondet samt i et møte 29.04.02 med representanter fra fondet og Kredittilsynet. I ovennevnte møter ble det reist en rekke problemstillinger for videre oppfølging. I et nytt oppfølgingsmøte 20.09.02 mellom representanter fra Kredittilsynet og fondet ble det spesielt fokusert på likviditetshåndteringen i en krisesituasjon for en bank.
Oppfølgningen av disse spørsmål vil nå skje i den arbeidsgruppen som er nedsatt av Kredittilsynet, jf. kap. 5 foran. Siktemålet er å utarbeide en manual om hva som skal/bør gjøres i en situasjon hvor en bank settes under offentlig administrasjon og innskuddsgarantien utløses. Viktige sider av disse temaer er allerede gjennomgått i fondets styre.
7.2 Dialog mellom administrasjonen i fondet, Kredittilsynet og Norges Bank
I en situasjon hvor det oppstår uro omkring en eller flere banker, vil det være viktig at det på et tidlig stadium kan opptas en nødvendig dialog mellom Kredittilsynet og Sikringsfondet – eventuelt også Norges Bank. Sider av dette ble også drøftet i forbindelse med styremøtet i Sikringsfondet 12.12.02. Styret fastslo at administrasjonen i fondet i en slik situasjon har de nødvendige fullmakter til å gå i en slik dialog med Kredittilsynet og Norges Bank uten at styret først må trekkes inn.
Det kanadiske banksikringsfondet tok i begynnelsen av 2002 initiativ til å etablere en internasjonal samarbeidsorganisasjon for håndtering av spørsmål relatert til innskuddssikring og krisehåndtering. Etter forslaget var det primært innskytergarantiordninger som skulle være medlemmer med full status.
Spørsmålet ble tatt opp i et møte i regi av EU-kommisjonen 18.01.02 der en nærmere drøftet det kanadiske initiativet. Fra Norge møtte Kredittilsynet som på forhånd hadde konsultert de to fond med hensyn på hvilken holdning man skulle ha til spørsmålet om en internasjonal samarbeidsorganisasjon på dette området.
EU-kommisjonen inviterte Forretningsbankenes Sikringsfond til et møte i Brüssel 27.02.02 der en ønsket å videreføre arbeidet med dannelsen av International Association of Deposit Insurers (IADI). Sikringsfondet fant det ikke nødvendig å delta på dette møtet. Det ble invitert til et stiftermøte i mai samme år.
Etter informasjon som ble innhentet ble det besluttet at Forretningsbankenes Sikringsfond ikke skulle være medlem av ovennevnte organisasjon.
Etter et europeisk initiativ ble det høsten 2002 etablert en europeisk sikringsfondsorganisasjon som har noe av det samme formålet som ovennevnte, men mindre formell og mer som en organisasjon for utveksling av informasjon og erfaring. Medlemskapet i denne organisasjonen medfører ingen kontingent, men de deltakende medlemmer må dekke sine kostnader i forbindelse med møter og lignende. Forretningsbankenes Sikringsfond har sluttet seg til denne organisasjonen.
Oslo, 31. desember 2002
13. mars 2003
Svein Aaser Baard Syrrist Jan Arveschoug Dag Bjørneset
Fung. formann
Bjørn Skogstad Aamo Jon A. Solheim
Arne Skauge
Forretningsfører